Fiske i Vuollerim byr på gode muligheter for storfangst og rike naturopplevelser. Juli 2012 arrangerer de intenasjonal fluefiskefestival for kvinner.

Vuollerim mobiliserte sin sosial kapital

Vuollerim i Jokkmokk i svensk Lappland var ett av lokalsamfunnene som deltok i prosjektet om lokal finansiering, og det har vært en bred mobilisering av bygdas ressurser ut fra tanken at alle har noe å bidra med. Nå har Vuollerim med sine 800 innbyggere hele 50 små bedrifter, 50 ideelle organisasjoner og 5 bygdeeide bedrifter. Et av prosjektene er hotelldriften, der 140 innbyggere har gått sammen om å kjøpe og drive et hotell som hadde vært stengt i flere år. De pusset opp hotellet på dugnad og la ned til sammen 11 000 frivillige arbeidstimer i løpet av de første 6 månedene. Da kommunen stengte den kommunale skolen, startet engasjerte innbyggere sin egen bygdeskole. Et annet prosjekt er Växthuset, et viktig møtested, som også har reddet jernvarehandel og postkontor.

Det blomstrer også i kulturlivet. Vuollerim har egen lokal musikkproduksjon og ungdommer i bygda har satt opp musikal om å være seg selv.

Attraksjonene er mange. Hele bygda var med på å lage islanterner til vintermarkedet. Tilbudet om ‘Hesteridning i midnattsol’ ble nominert som beste utendørs produkt på Villmarksmessen 2010. Som turist kan man blant annet dra på skogsafari, fiske, besøke multefestivalen eller spise lokal 3 retters middag i utvalgte privathjem. Vuollerim har også bygget verdens nordligste kartingbane.

Hva er så hemmeligheten? Vuollerim sier selv at det dreier seg om tillit og at innbyggerne gjør individuelle valg for det felles beste. Vuollerim har fått internasjonal oppmerksomhet for sine resultater med å mobilisere den sosiale kapitalen i bygda, og en film om Vuollerim ble blant annet vist på SOCAP Europe i Amsterdam i 2011 i forbindelse med paneldiskusjonen om ‘How you turn your city to a place for innovation’.

Finansiering av lokal utvikling

I flere av lokalsamfunnene er JAK Medlemsbank en viktig samarbeidspartner. JAK Medlemsbank har en sparelånsordning, der man opparbeider sparepoeng ved å spare, og disse gir så rett til lån. Sparerne kan enten gi sine sparepoeng til bestemte lånekunder, eller generelt til investeringer i bygden (bygdekonto). JAK har ingen rente, men de tar en avgift fra kundene for å dekke bankens kostnader.

I Svartådalen i Sala kommune har de laget en lokal finansieringsløsning for den kooperative butikken. Medlemmene betaler en andel på 1 000 kroner, og så overlater de sparepoeng fra sine private JAK- konti til butikken.

I Tronöbygden i Söderhamn kommune gir enkeltpersoner og kommunen sine sparepoeng til en bygdekonto i JAK Medlemsbank, som så kan finansiere prosjektutvikling i bygden.

Flere av stedene har lokale risikokapitalselskaper, som i ulike former mobiliserer risikokapital i bygden. Et eksempel er Visioner i Vuollerimbygden AB, VIVA, som ble dannet i 2006 da hotellet i Vuollerim var til salgs. Eierne er et hundretall privatpersoner, bedrifter og foreninger. VIVAs målsetning er å skape arbeidsplasser i bygden. En aksje kostet 1 000 kroner og mange kjøpte flere. Den opprinnelige aksjekapitalen på ca. 700 000 er senere utvidet til 800 000, etter hvert som nye eiere er kommet til.

Lokal valuta har vært diskutert i Hela Sverige ska Leva, men ingen av stedene har til nå omsatt dette i praksis.

Lover og regler kan iblant komme i konflikt med lokale initiativer. Om man overveier å starte en lokal valuta/byttering, risikerer man å begå brudd på skattelovgivningen.

EU forbød ordet ‘kortreist’ (‘närproducerat’) i livsmedelverkets forslag til miljøsmarte matvalg, for det ville gjøre det vanskeligere for de globale foretakene.

Ved finansiering i den lokale økonomien, for eksempel med kreditt hos leverandører og forskuddsbetaling fra kunder, vil kredittgiverne i større grad ha felles interesser med bedriften og være interessert i at det går bra med den. Dersom en bedrift får betalingsproblemer, vil en bank trolig være raskere til å drive frem et salg av pantet, mens når kredittgiverne deltar i samme lokale økonomi som bedriften, vil de ha sterkere motivasjon for å finne fleksible løsninger, så bedriften kan overleve og gi sitt økonomiske bidrag til den lokale økonomien, til beste for dem alle.

Utgangspunkt for lokal utvikling

• At det finnes realressurser som kan utnyttes, som for eksempel det nedlagte hotellet i Vuollerim.
• At det finnes et behov som er viktig for bygden. Friskoleprosjektet i Vuollerim ble viktig da den gamle skolen forsvant.
• At man oppdager og utvikler nye muligheter.

Hva hindrer den lokale økonomien i å blomstre

I Gunnarsbyn i Bodens kommune ser de disse hindringene:

• Tomme hus selges ikke – og kan heller ikke kjøpes
• Kulturlandskapet gror igjen
• Konkurransen mellom to butikker i bygden med svakt kundegrunnlag gir dårlig kvalitet og dårlig service i begge butikker, slik at folk heller drar til større steder og handler.
• Det er mangel på gode historier, som kan overbevise både unge og gamle om at det er mulig å ha en interessant fremtid i bygden.

Ikke nok med bare ildsjeler

Lokale ressurser er helt avgjørende, og ingen kan klare det alene. Det går igjen at prosjektene utvikler seg og vokser frem gjennom samtaler og lander på løsninger som ingen skulle ha kommet på av seg selv. Man trenger både ildsjeler og en støttende krets rundt. Ildsjelene har stor betydning, men kan ikke stå alene. Det skal mye tid, utholdenhet og penger til for å gjennomføre store forandringsprosjekter. Det er ikke nødvendig at fagkompetansen er der fra starten – det kan komme etter hvert.

Hotellet i Vuollerim hadde stått tomt i årevis da bygdas folk gikk sammen for å kjøpe det og sette det i drift igjen. Rommene ble pusset opp på dugnad og er individuelt dekorert.