Fiskfråfjorden SA

Michele Mèsmain, SlowFish-koordinator diskuterer framtid med Fiskfråfjorden-karene Hallvard Godøy og Frode Strønen (t.v.) (Foto: Sven-Helge Pedersen, Granvin).
Michele Mèsmain, SlowFish-koordinator diskuterer framtid med Fiskfråfjorden-karene Hallvard Godøy og Frode Strønen (t.v.)(Foto: Sven-Helge Pedersen, Granvin).

Samvirkelaget Fiskfråfjorden sørger for kortreist fisk fra Hardangerfjorden til nærområdene. Bærekraftig lokalprodusert fisk er et godt miljøvalg og gir mangfold i fiskegrytene.

Distribusjon av ferskvarer som fisk handler mye om logistikk. I en tid da fiskemottak legges ned og fisk må fraktes stadig lengre avstander, har prosjektet Fiskfråfjorden organisert henting med lastebil på kaien, direkte fra båtene, for rask distribusjon i lokalsamfunnet. Kort reisetid gir høyere kvalitet på fisken enn det som er vanlig, og fiskerne kan bruke tid på å fiske istedenfor på transport til fiskemottak. Frode Strønen, en av initiativtakerne til prosjektet og aktiv deltidsfisker, forteller at i alt 12 båter leverer godt og vel 200 tonn sløyd og kappet fisk. 2 av båtene leverer fisk til Fiskfråfjorden hele året, de andre driver annet sesongfiske deler av året.

Bilde 10 En breiflabb blir gourmetmat

En breiflabb blir gourmetmat

Fiskfråfjorden er et samvirkelag, som har som mål å få hånd om hele verdikjeden fra fjord til bord og gå utenom de store matvarekjedene. Prosjektet ble startet i 2009 av 4 personer i Hardanger. Målet er å utnytte sjømaten i fjorden og ta vare på lokale tradisjoner rundt fisket og utnyttelse av fisken. Fjordfiskerne sikres en trygg omsetning av fangsten, og lokalsamfunnet får tilgang til sunn og kortreist mat til moderat pris. I 2012 mottok Fiskfråfjorden den nyopprettede Hardangerfjordprisen.

Norges Vel har laget et forstudium av konseptet. De peker på at det er krevende å tjene mye penger på fiskehandel utenom de store matvarekjedene. Men Fiskfråfjorden mener likevel at det er realistisk å kunne få en rimelig fortjeneste ved å ta hånd om hele verdikjeden selv. Foreløpig leveres fisken til et fiskemottak og derfra videre dels til Bergen by og dels til eksport, men Fiskfråfjorden arbeider med å få etablert egen butikk og kafe i Bergen. Lokalene har de, men det er krevende å få på plass nok kapital. Fremtidige kunder som ønsker seg en god fiskebutikk og kafé, og andre interesserte er velkomne som medeiere i samvirkelaget.

Flott Hardangerfjordlyr på vei til et middagsbord.

Flott Hardangerfjordlyr på vei til et middagsbord.

Frode Strønen er også deltaker i den internasjonale kampanjen Slow Fish, som er en del av Slow Food bevegelsen. Budskapet er at vi alle kan bidra til å motvirke det globaliserte systemet for industrialisert matproduksjon og overutnyttelse av naturressurser ved å velge bærekraftig lokalproduserte råvarer. Istedenfor oppdrettslaks kan vi spise de opprinnelige, lokale fiskesortene og gjenoppdage gamle tilberedningsmetoder og ta vare på vår matkultur fra generasjoner tilbake. På nettsiden til Slow Fish kampanjen finnes en samling av fiskeoppskrifter fra mange land, under fanenWhich Fish?

Det er også andre gode miljøargumenter for å velge lokal fisk. Kystsjarkene er 25–42 fot lange enmannsbåter. Dieselforbruk pr. kg fisk varierer, men ligger under 2 dl pr. kg fisk, mens torsk som fanges i trål krever kanskje 5 ganger så mye. Frode Strønen synes det er tankevekkende at når staten gir fradrag for CO2 avgift, blir de som bruker mye drivstoff mer subsidiert enn dem som bruker lite. Uten dette fradraget ville kystfisket ha vært relativt mer lønnsomt.


Tekst: Jannike Østervold. Foto: Fiskfråfjorden
Foto øverst på siden: Michele Mèsmain, SlowFish-koordinator diskuterer framtid med Fiskfråfjorden-karene Hallvard Godøy og Frode Strønen (t.v.) (Foto: Sven-Helge Pedersen, Granvin).
Fra Pengevirke nr 4 – 2012 

www.slowfood.com/slowfish

MS Ramona av Kvam i fiske ved Aksnes en kald januarmorgen.

MS Ramona av Kvam i fiske ved Aksnes en kald januarmorgen.