Ommang Søndre

Glade geiter på Ommang Gård

Gården Ommang Søndre i Løten har en allsidig biodynamisk drift, og produserer melk og oster, korn og mel, kjøtt, honning, grønnsaker og urter. Den gamle driftsbygningen er omsorgsfullt restaurert, og både dyr og mennesker trives godt.

På tur fra Tynset svinger vi inn på tunet på Ommang Søndre en solfylt søndag ettermiddag sent i mai. Det er rett før melking, men Bente Pünter og Jan Gert de Snaijer tar seg likevel tid til en prat. Men først må kua inn, 3-4 ungdyr, siden de andre kuene. Særlig ungdyra er ivrige etter å bli melket.

Dugnad Ommang juni20117

Dugnad på Ommang gård.

Gården Ommang Søndre i Løten hadde vært drevet av Bentes onkel med kornproduksjon årene før hun fikk kjøpe gården i 1994. Husdyr hadde det ikke vært der siden 60-tallet.

Driftsbygningen var svært forfallen og måtte bygges opp fra grunnen, ”der fantes ikke et helt gulv”. Det hadde vært mer økonomisk å bygge nytt, men ved hjelp av en arkitekt er bygningen fint restaurert og fungerer i dag bra. Bente og Jan Gert er med rette stolte av hva de har bygget opp. Det oser av trivsel når vi går inn for å hilse på geitene som allerede
er i hus før melkingen. Kuene får gå fritt, og de slippes regelmessig ut for lufting gjennom
vinteren. Om sommeren er de til seters på Budor, et høyereliggende strøk nord i Løten. Geitene er også med opp hit. Bente og Jan Gert har så langt ikke hatt problemer med rovdyr, men ikke lenger unna enn i Elverum skal det være mye ulv.

Ysteri

Ysteriet. All geitemelken går til egen ysting, mens noe av kumelken leveres til meieri.

Det første prosjektet etter at gården ble overtatt var å bygge opp ysteriet. Melk måtte kjøpes inn, og denne produksjonen gav penger i kassen. Etter hvert er melkekvoten 85 000 l ku- og 15 000 l geitemelk. I dag drives Ommang helt biologisk dynamisk med husdyr, korn og annen produksjon i balanse. Bente har gått sine læreår blant annet på Fokhol og på Skillebyholm ved Järna. Jan Gert er utdannet i biodynamisk landbruk ved landbruksskole i Nederland.

Oster

Ystingen er grunnstammen i produksjonen. Produktene, geitost og mysost selges blant annet på Bondens Marked, Rørosmarten og Dyrsku’n i Seljord.

Vi lærer at foring med høy gir den beste osten, ikke silo som de fleste i dag foretrekker som mer lettvint. Her legges det vekt på å gjøre ting riktig og i harmoni med mennesker og natur – og det er ikke nødvendigvis lettvint.

Det eksperimenteres med nye varianter av spelt fra Peter Kunz og fra Sativa i Sveits. Målet er å komme fram til gode, hardføre planter som trives. En speltsort har vist seg å ha veldig gode bakeegenskaper, høyt proteininnhold, bra vekst, og modning til rett tid. I år har de ikke spelt, men satser på å bruke eget såkorn til høsten.

Lam på Ommang gård. Foto: Veronika Samycia

Lam på Ommang gård. Foto: Veronika Samycia

Vi får også litt tid til å snakke om fremtiden for gården. Planen er å gjøre Ommang til en stiftelse slik at det kan drives videre uavhengig av privat eierskap. Jorda skal være til disposisjon for den som kan drive videre etter de intensjoner som er nedlagt av stifterne. Men det er ikke bare enkelt å tilpasse en spesiell gård til en generell lov, og Bente og Jan Gert vil bruke tid på å finne den rette formen. Dette er nybrottsarbeid, og selv om det finnes andre gårder, som for eksempel Fokhol som er stiftelser, må hvert enkelt tilfelle løses individuelt.


Av Lars Hektoen (fra Pengevirke 2/2006)
Foto av lam: Veronika Samycia
Andre foto: Ommang gård