Nr. 2011/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Creative Commons

Thomas Gramstad / Per Inge Østmoen

Creative Commons gir oss verktøy vi kan bruke til å skape og til å dele vårt skapende arbeid med andre. Creative Commons er en ideell organisasjon, grunnlagt i 2001, med det mål å fremme kreativ gjenbruk av litterære og kunstneriske arbeider, enten disse er opphavsrettslig beskyttet eller er i det fri.

Gjennom sine opphavsretts-lisenser tilbyr Creative Commons (CC) forfattere, kunstnere, forskere, lærere og alle andre muligheten til å velge forskjellige likevekter mellom rettigheter og friheter, som muliggjør deling. 6. juni 2008 ble den norske versjonen av Creative Commons-lisensene lansert.

Fire friheter

Visjonen om delingskultur kan beskrives som ønsket om å skape en kultur med allmenninger av ‘Frie kulturelle verk’. Et fritt kulturelt verk er et verk som gir disse fire frihetene:

1. Frihet til å bruke verket og nyte fordelene av dette.

2. Frihet til å studere verket og bruke kunnskapen som tilegnes.

3. Frihet til å lage og spre kopier (eksemplarer) av hele eller deler av verket.

4. Frihet til å endre eller forbedre verket og spre det endrede eller avledete verket videre.

Visjonen eller målet blir da at disse fire frihetene skal være tilgjengelige for alle, hvor som helst og når som helst. Fremme kreativitet ved å oppmuntre og tilrettelegge for å bruke en eksisterende ressurs på en måte som ingen tidligere har tenkt på.

Infrastruktur for deling

Motivasjonen bak Creative Commons er å bygge (en del av) den infrastrukturen som gjør en delingskultur mulig, funksjonell og levedyktig, dvs. en kultur der skapende mennesker lett kan finne frem til hverandre og hverandres verk og lett kan dele verk med hverandre og bygge videre på hverandres verk.

Dette er en visjon som inneholder både etiske, sosiale, juridiske, tekniske og økonomiske komponenter. Det etiske omfatter blant annet viljen til å dele, til å skape og til å samarbeide og kan sees på som et moderne uttrykk for eller implementasjon av klassisk dydsetikk. Det sosiale omfatter det samfunnsbyggende nettverket av samarbeid som realiseres gjennom denne praksisen.

Det juridiske er lisenstekstene og deres relasjoner til bakgrunnsretten. Det tekniske omfatter alt det maskinlesbare, metadataene og alle tjenestene og produktene som kan bygges opp rundt disse. Og det økonomiske omfatter alle de nye modellene for vekst og inntjening, som kan baseres på og vokser ut av de andre komponentene.

Avskaffelse av knapphet

Skillet mellom skapere og brukere av åndsverk reduseres ved at terskelen for å skape senkes. Brukere aktiveres og oppmuntres til selv å bli skapere. Dette muliggjøres og fremmes ved å avskaffe knappheten på eksemplarer av verk, slik at verkene fritt kan kopieres og distribueres og eventuelt videreskapes til nye verk, i stadig større kunnskaps- og kulturallmenninger.

Avskaffelse av knapphet er et sosialt fremskritt – faktisk utgjør avskaffelse av knapphet i en eller annen form selve kjernen i enhver type fremskritt – og er derfor et ubetinget gode. Noe som er verdt å arbeide for og om nødvendig kjempe for. Creative Commons gir oss verktøy vi kan bruke til å skape og til å dele vårt skapende arbeid med andre. Fraværet av knapphet i informasjons- eller nettverksøkonomien vil føre til at det blir skapt mer, og ikke mindre. Mye mer.

Valgfrihet

Fleksibiliteten i CC-lisensene utgjør et knippe av tilbud, ikke en plikt. Det er fullt mulig å bruke de mer restriktive CC-lisensene kun som et merkesystem og uten å dele motivasjonen til dem som ønsker å bruke CC-lisenser til å fremme en helt fri delingskultur.

Denne valgfriheten er selv et eksempel på avskaffelse av knapphet: i dette tilfelle avskaffelse av knapphet på modeller og infrastrukturer for frihet. Det finnes ingen monolittisk form for frihet som passer for alle. Frihet finnes i mange utgaver og varianter. Samtidig er det grunn til å tro at de som ønsker å bruke sin frihet til å legge mest mulig restriksjoner på bruken av sine verk, vil tape i konkurransen med de mindre restriktive og mer frihetsvennlige om brukernes oppmerksomhet, gunst og penger. Noe som er helt naturlig i en fri kultur.

Flere ulike formål

CC-organisasjonen har også flere andre formål og målsetninger enn visjonen om frie kulturelle verk, og noen av disse formålene avviker (delvis) fra visjonen om helt frie kulturelle verk. Det er derfor ikke nødvendig å fullt ut dele eller praktisere denne visjonen for å bruke CC som lisens-system. Det er mulig å gi kun deler av de fire frihetene til brukerne, og dette velger man gjennom valg av CC-lisens.

Andre formål:

  • Gjenfinning av fribruksverk ved søk, og i alle jurisdiksjoner, ved en felles teknisk standard for merking (metadata).
  • Å etablere et felles globalt merkesystem uavhengig av språk og kulturbakgrunn.
  • Å øke folks kunnskap og bevissthet om opphavsrett, både ens egne og andre sine rettigheter.
  • Det konservative formålet med CC: PR gjennom å gjøre kun deler av et verk, katalog e.l. tilgjengelig.

Creative Commons

Det er i alt fire ulike lisenselementer. Disse kan så kombineres på bestemte måter (ikke alle mulige kombinasjoner er tillatt). Dette gir oss seks ulike lisenstyper. Bortsett fra lisenselementet Navngivelse, som er obligatorisk (se Åndsverkloven § 3) kan opphavspersonen velge til eller fra tre ulike lisenselementer:

Ikoner er fra The Noun Project og lisensiert under Creative Commons.

Navngivelse

deed_by– by. Lisenselementet Navngivelse kan ikke velges bort, og forekommer alltid. Dette innebærer at for all bruk er det påbudt at opphavspersonen navngis slik som god skikk tilsier. Dette er forøvrig i samsvar med norsk lov.

Del på samme vilkår

deed_sa-sa. Lisenselementet Del på samme vilkår innebærer et påbud om at bearbeidelser av verket kun kan spres på samme vilkår som det opprinnelige verket. Dette prinsippet (at avledede verk skal være underlagt samme vilkår som det eller de verk de er avledet fra) kalles ofte for ‘Copyleft’.

Ingen bearbeidelse

deed_nd– nd. Lisenselementet Ingen bearbeidelse tillater kun spredning og bruk av verket i uendret tilstand. Bearbeidelse eller endring av verket er forbudt. Det samme gjelder framstilling av såkalte avledede verk. Velger du å benytte en lisens med dette lisenselementet er det ikke mulig å fremstille eller fremføre bearbeidelser som legger andre versjoner eller jurisdiksjoner av lisensen enn den du har valgt, til grunn. Dette elementet avskjærer imidlertid andre fra å lage remixer og mashups der ditt verk inngår.

Ikkekommersiell

deed_nc– nc. Lisenselementet Ikkekommersiell tillater kun spredning og bruk under den forutsetning at verket ikke benyttes på en kommersiell måte. Er dette lisenselementet valgt er bruk til reklameformål, ervervsmessig bruk, og annen bruk som har til formål å gi kommersiell nytte, eller som gir økonomisk gevinst, forbudt. Ønsker du å sikre deg mot at ditt verk brukes til reklame eller at kommersielle aktører benytter verket uten å gjøre en eksplisitt avtale med deg først, må du velge en av de tre lisensene som inneholder dette lisenselementet.

Thomas Gramstad er leder for den digitale borgerrettsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge, frilans-skribent, oversetter og amatørmusiker, og jobber til daglig ved Informatikkbiblioteket i Oslo. Han er også styremedlem i FriBit og medlem i arbeidsgruppen for Creative Commons Norge, som har utarbeidet den norske versjonen av lisenssystemet Creative Commons.