Kjell Fredrik, nå pensjonist, tidligere banksjef i Cultura Bank (2015–2021), var deltaker på en retrett på Lia Gård på Koppang i juni i år. Arrangører var Maria Jordet og hennes ektefelle Stefano Rozzoni, som begge arbeider i stiftelsen the Economy of Franscesco (EoF). Tittelen for retretten var «Wondering and Wandering: Writing paths towards a new economy”. Etter retretten hadde Maria og Kjell Fredrik en samtale:

KF: Jeg har forstått at det fransiskanske dreier seg om inspirasjon fra Frans av Assisi, som døde for 799 år siden, men at initiativet til bevegelsen EoF kom fra pave Frans, som døde 2. påskedag i år. Hva vil du si om inspirasjonen fra middelalderens Frans og sammenhengen med initiativet fra pave Frans?

M: Det er det mye å si om! Henvendelsen til unge økonomer og entreprenører kom fra Pave Frans i et åpent brev i mai 2019¹. Han inviterte til å møtes i Assisi for å «forandre dagens økonomi og gi en sjel til morgendagens økonomi». Valget av sted var ikke tilfeldig. Allerede i det første brevet var det en klar oppfordring fra pave Frans om å søke inspirasjon til denne nye økonomien i Frans av Assisi sitt liv – og fra den fransiskanske praksisen og filosofien.

Fransiskanerbrødre spilte en avgjørende rolle i å etablere etisk bankpraksis, for eksempel Monte di Pietà-bevegelsen i Italia, som ga lån med lav rente til fattige folk. Det finnes visdom og praksiser som vi kan hente fram igjen i lys av dagens kriser.

Appellen om å handle i omsorg for de fattige og alt levende var ikke ny. Den kom klart til uttrykk i pavens encyklika Laudato Si’, som kom ut i 2015. Teksten er blitt omtalt som vårt beste håp for å løse klimakrisen². Pave Frans vektlegger hvordan alt er forbundet.

I brevet, som ble starten på Economy of Francesco-bevegelsen, spisser han fokuset inn mot økonomien. Det dreier seg om økonomi i betydningen av ordet oikos – husholdning, forvaltningen av kloden. Pave Frans inviterte til et møte i Assisi, og det ble starten på et veldig fruktbart samarbeid på tvers av fag og kontinenter.

KF: Pave Frans’ initiativ ledet fram til signeringen av et sluttdokument 24. september 2022 på samlingen i Assisi hvor han selv var til stede. Her nevnes det tolv temaer kalt Thematic Villages. Vil du utdype hva som ligger i ett av dem, nemlig Agriculture and Justice? (landbruk og rettferdighet).

M: Disse tolv «landsbyene» var ett av resultatene av møtet. «Landsbyene» fungerer som tematiske arbeidsgrupper, som setter søkelys på konkrete problemstillinger.

Agriculture and Justice-landsbyen har bygd opp et spennende prosjekt innen regenerativt jordbruk og rettferdig handel i samarbeid med bønder i Brasil og Nigeria. De har som mål å ha bygget 250 demo-gårder innen 2030. Disse skal til sammen revitalisere 120 000 hektar jord og ha trent mer enn 10 000 unge mennesker.

KF: Retretten på Lia Gård, som ble arrangert i 2024 og igjen i år, er også et initiativ innenfor EoF. Hva vil du si spesielt om dette?

M: Skriveretretten på Lia Gård var spesielt inspirert av begrepet om «Narrative Capital», som økonomen Luigino Bruni har skrevet nyskapende om. Begrepet handler om de verdiene som finnes i fortellinger. Vi preges allerede av fortellinger når det gjelder valg vi tar, forbruksmønstre, framtidsvisjoner osv.

Dermed finnes det kanskje også et transformativt potensial i å nyskape fortellinger. Med andre ord ønsket vi å utforske skriving som en kreativ respons på de store krisene vi står i og et viktig medium for å finne veier videre. Lia Gård skapte for oss en sjeldent vakker ramme av stillhet, økumenisk fellesskap og natur. Dit kom en svært mangfoldig gruppe av skribenter, forskere og entreprenører fra hele verden – med et felles ønske om å gjøre en forskjell i tiden vi lever i.

Stefano Rozzoni og jeg skapte en struktur som la til rette for tid til konsentrert skriving og vandringer i skogen. Vandringene ble ledet av en fransiskanerbror fra Larvik. Han levendegjorde den fransiskanske livsmåten og filosofien. Vi hadde også svært spennende foredragsholdere: Arne Johan Vetlesen, Valentina Rotondi og Hans Johan Sagrusten.

Vi har fått svært gode tilbakemeldinger i år som i fjor – også i form av konkrete publiseringer, prosjekter og møter.

En utfordring som det er avgjørende for oss å ta på alvor, er å inkludere mennesker som lett faller utenfor. I dette tilfellet kan økonomiske rammer være et ekskluderende element. Vi vil derfor gjerne opprette et lite fond for å kunne gi noen stipender som dekker utgiftene til deltakere, norske eller utenlandske, for neste års retrett.

KF: Hvordan har EoF utviklet seg siden 2019, og hvordan ser du på fremtiden for bevegelsen?

M: I lys av hvor skapende og produktive de fem første årene har vært, er jeg full av forventninger til fremtiden. For oss er altså begge «Fransene» – Frans av Assisi og pave Frans – viktige inspiratorer. Economy of Francesco representerer en unik kopling mellom akademia, tro og praktiske entreprenørskapsinitiativer.

Det er nå tusenvis av unge mennesker organisert gjennom mer enn 50 nettverksgrupper i ulike land, i tillegg til de tolv «landsbyene», som arbeider på tvers av landegrenser. I 2021 ble EoF-Akademiet etablert for unge forskere som vil gjennomføre forskningsprosjekter knyttet til visjonene i EoF. Vi arrangerer årlige sommerskoler og online kurs med ledende økonomer – blant dem Nobelprisvinnerne Sir Angus Deaton og Joseph Stiglitz samt Kate Raworth.

Vi har også hatt flere fredsinitiativer, som “Money for Peace” og “Steps for Peace». Alt dette kan du lese mer om på EoFs hjemmeside. Vi håper på mer konkret arbeid på norsk jord. Det finnes så mange urealiserte muligheter. La meg avslutte med et lite slagord formulert da mer enn 1000 av oss møttes i Assisi i september 2022:

«The Economy of Francesco is not an utopia, because we are already building it!»

1: www.vatican.va/content/francesco/en/letters/2019/documents/papa-francesco_20190501_giovani-imprenditori.html

2: I et intervju på NRK: https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen#t=13m40.2s