Dette har vært en spennende reise, og jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle bli hos en og samme arbeidsgiver i så mange år. I løpet av disse årene har banken vokst og utviklet seg, vi har byttet datasystemer, nettbank og ansatte, vi har byttet lokaler, vi har utvidet tjenestetilbudet. I nesten like mange år har jeg fått være med på å lage bladet Pengevirke, som kom med sitt første nummer i 1999.

Det må være lov til å mimre litt, og jeg tenker tilbake på den første tiden jeg var i banken, da vi var fem ansatte som gjorde alt som skulle til for å drive en bank fra A til Å, inkludert at vi drev vår egen datasentral på bakrommet. Hver dag brakte vi backup-taper ut av banken og la dem i bankboksen i Bien Sparebank. På den tiden var det ikke samme krav til å være online 24/7, da vi ennå ikke hadde fått bankkort og ikke hadde nettbank. Jeg ble gradvis mer og mer involvert i IT-siden, etter hvert som ting ble mer komplisert. Det var et stort fremskritt da vi fikk avtale med IBM om å ha direkte speiling til en maskin som sto hos dem. Mange av minnene mine fra de første årene er knyttet til IT-utviklingen, som har vært enorm.

Fra brevgiroer til moderne betalingstjenester

De første årene var bunkene av brevgiroer store, og vi håndterte dem selv i banken, med maskin som leste dem automatisk. Gerd i økonomiavdelingen var ekspert på å tyde håndskrift på giroene som maskinene ikke klarte å lese, og signaturer ble sjekket mot signaturkort, som ble oppbevart i et manuelt arkiv. Da vi utvidet lokalene på Holbergs plass og satt fordelt på to etasjer, ble kundearkivet scannet, så det skulle være like tilgjengelig fra begge etasjene.

I april 2002 tok vi skrittet inn i betalingsformidlingen for alvor, da vi fikk våre første Cultura-kort. Og hvorfor husker jeg tidspunktet så nøyaktig? Jo, fordi kortene skulle utstedes med to års løpetid, og de første kortene fikk utløpsdato 04/04. Dette var et nyutviklet kortadministrasjonssystem, og alt var testet grundig – trodde vi. Måneden etterpå oppdaget vi at utviklerne av kortsystemet hadde gjort en feil, de hadde byttet om på år og måned, slik at istedenfor at nye kort fikk utløpsdato i mai 2004 (05.04) fikk de utløpsdato i april 2005 (04.05). Men det ble raskt rettet opp.

Så var det nettbanken som skulle på plass. Den første tiden hadde vi kodekort av papir, som ble sendt ut til kundene i posten, og det var ennå langt fram til vi kunne bli utstedere av BankID. Den første nettbanken var en enkel en-brukernettbank beregnet på privatpersoner. Dette ble etter hvert en stor hindring for å få inn bedriftskunder. Det ble stadig færre som brukte brevgiro, og kravene til systemløsninger var økende. Vi måtte finne nye løsninger, og i 2015 konverterte vi datasystem og fikk på plass både utstedelse av BankID, bedriftsnettbank og etter hvert også integrert løsning for bedrifter.

Utvidet tjenestetilbud

Parallelt med IT-utviklingen utviklet også utlånssiden seg. I starten ga banken så å si ikke boliglån, men etter sterkt påtrykk fra kunder som ønsket å bli helkunder hos Cultura Bank besluttet vi å åpne opp for dette, og boliglånene er blitt en viktig bærebjelke for bankens økonomi og stabilitet. I løpet av de siste par årene er tjenestetilbudet utviklet ytterligere, med fond og forsikring.

Tilbakeblikk: Bjarne Hjertholm og Jannike Østervold på stand på Alternativmessen i Oslo i 2007. Foto: Stian Torstenson

Da Etisk bankguide ble etablert i Norge, var det en vekker og inspirasjon til å få formalisert og skrevet ned bankens praksis på de ulike områdene. Til da hadde vi vært mest opptatt av å gjøre de riktige tingene, og ikke like bevisst på å beskrive og dokumentere retningslinjer og eksklusjonskriterier – fordi det var så selvfølgelig for oss. Etisk Bankguide har betydd mye for å synliggjøre Cultura Bank ovenfor omverdenen.

Min personlige reise

Jeg startet min bankkarriere med noen år som banksjef i Svalbard Sparebank i Longyearbyen, mens jeg utdannet meg til bankøkonom, og studerte deretter samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo. Bank skulle jeg i hvert fall ikke tilbake til etter studiene, det var ikke spennende nok. Jeg var innom både IT-ledelse og forskning, men likevel endte det på merkelig vis med at jeg havnet i Cultura Bank, som var helt annerledes enn alle andre banker jeg hadde vært borte i – og der ble jeg værende.

Kombinasjonen av gode relasjoner til kollegaer og samarbeidspartnere og det å føle at vi har et felles mål som er verdt å jobbe for, og som vi lykkes med, er elementer som PERMA-modellen i moderne psykologi ser på som viktige for opplevelse av lykke. Derfor har jeg også opplevd arbeidet i Cultura som meningsfullt og givende og har i alle disse årene gått på jobb med glede. Likevel var det nå riktig tidspunkt for å gi stafettpinnen videre, og jeg ser frem til å få tid til å arbeide med mine egne kreative prosjekter, som jeg ikke har kunnet prioritere i de årene jeg har sittet som banksjef. Fremover blir jeg å finne på Skriveloftet i Litteraturhuset, der jeg kommer til å ha base.

Hvis du har lyst til å følge med på hva jeg gjør videre, finner du meg og bloggen min på Gnistfangeren.no.