Hvorfor begynner vi med nye aktiviteter? Nye interesser? Våger å være sårbare, å gå inn i det ukjente? For å svare på disse spørsmålene, velger jeg å fortelle litt av min egen historie.

Så lenge jeg kan huske har jeg ønsket at det skal finnes magi og store underverker. Jeg var redd for at når jeg ble voksen ville jeg bli så streng og kjedelig at jeg til slutt måtte gi opp det livet jeg drømte om da jeg var en liten gutt.

I midten av tyveårene jobbet jeg i en populær og travel restaurant, min første stabile heltidsjobb etter å ha vært sesongarbeider i utelivsbransjen. Jeg levde livet høyt og lavt i Oslo, med spontane reiser og restaurantbesøk flere ganger i uken. Jeg tjente godt, og vi fikk en overflod av tipspenger. Men etter et år med dette hadde jeg stagnert. Jeg var uinspirert, og jeg planla en ny flukt på tvers av kloden for igjen å utsette det uunngåelige: Finne ut hva jeg ville gjøre når jeg ble stor!

Men jeg var lei av å reise. Jeg ville komme i gang med livet mitt her hjemme, men det eneste jeg likte å gjøre var å være sammen med venner, spille tv-spill og lese bøker. Jeg ville ikke begynne å studere på grunn av dårlige karakterer fra siste året på videregående da jeg var fullstendig skolelei. Å ta opp fag for å forbedre karakterene ville bli en økonomisk investering som ville strande meg i Oslo og nærmest tvinge meg inn i studier, med enda mer gjeld!

Trening derimot, det var noe jeg alltid hadde elsket. Jeg kunne løpe lange turer og føle fullstendig fred og ro mens kroppen og hjertet pumpet for å holde denne levende kjøttmaskinen gående! Når jeg kjente at livet var stressende og slitsomt, kunne en treningsperiode rette opp meg opp og få meg på rett kjøl. Jeg hadde nettopp begynt med et nytt treningsregime og begynte å drømme om hvordan jeg kunne leve av trening og samtidig reise og leve fritt! Men en dag ble jeg presentert for yoga.

Yogapraksisen ga ro

Jeg tror jeg likte det med det samme. Jeg kjente at kroppen og sinnet åpnet seg, og jeg kjente hvordan yogapraksisen roet meg ned og gjorde at jeg begynte å se positivt på livet igjen. Jeg kjente at så lenge jeg trener yoga, vil alt gå bra.

Endelig! Endelig en fysisk aktivitet jeg kunne trene så mye jeg ville, uten at kroppen måtte slite seg fullstendig ut, en treningsform jeg kunne gjøre sammen med andre, en fysisk aktivitet som lot meg fokusere på meg selv, hvor jeg møtte meg selv hver gang jeg var på matten og praktiserte. En aktivitetsform som var utrolig slitsom, men som virkelig hjalp meg i resten av hverdagen. Og som gradvis ble lettere og lettere – som gjorde at jeg naturlig søkte mer utfordrende yogatimer. Jeg fikk egentid med meg selv, og når jeg hadde mulighet, søkte jeg opp nye timer jeg kunne være med på og gru-gledet meg til dem. Og jeg fikk lære å kjenne en eldgammel filosofi, kunnskap som nå er blitt hjørnesteinen i mitt liv. I bunnen av yogaens praksis handler det om ikke å skade andre levende vesener eller seg selv, verken med tanke, tale eller handling.

Yoga inspirerer til refleksjon

Etter snart 3 år som yogalærer og over 4 år med praksis ser jeg at yoga fungerer. For mange er det en veldig effektiv måte å holde seg i form på, mens for andre, som meg, så blir det noe som bokstavelig talt har reddet ens liv!

Det som for mange starter med en fysisk praksis sprer seg ut i hele livet og gjør at en setter spørsmål ved de fundamentale verdier i tilværelsen. Og da ser man at yogapraksisen er noe mer enn bare fysisk aktivitet, når en person tar fullt og helt ansvar for sitt eget liv og gjør alt for å opplyse seg selv om hvordan verden fungerer og hvordan en selv fungerer, så en til slutt blir en del av den globale bevegelsen for å gjøre verden til et bedre sted for alle; for hverandre og for våre barns barns tipp-oldebarn.

Du kan trene med Andrew på Eight Treasures yogaskole i Oslo, der han har både morgenyoga og kveldskurs. Han er også en av lærerne på yogafarm.no, som tilbyr yogavideoer på norsk.