Her er historien om The Handbag Project, som egentlig er en historie om 2 sørafrikanske kvinner, som på hvert sitt sted, hadde samme tanke. Det hele starter så ille som det kan få blitt: Jes Foord hadde blitt gjengvoldtatt i Durban, Alta McMaster hadde blitt voldtatt og misbrukt i Johannesburg. Egentlig bare 2 anonyme sørafrikanske unge kvinner, del av en deprimerende og alarmerende voldtektsstatistikk i Sør-Afrika. Men både Jes og Alta hadde bestemt seg, hver på sitt sted, for å overleve – ikke bare fysisk, men også mentalt, etter voldtektene. Og overlevelse for dem var å kunne bruke dette forferdelige som hadde skjedd dem til noe som kunne hjelpe andre i samme situasjon, og å kunne bryte noen av de mange tabuer som er knyttet til voldtekt.

Så basert på sine egne erfaringer og egne observasjoner, så startet de hvert sitt prosjekt – Jes startet Jes Foundation, og Alta startet Epic Foundation. Og de tenkte samme tanker:

Når du er blitt voldtatt, så kan du dra på politistasjonen for å anmelde voldtekten, eller du kan dra først på et voldtektsmottak, dersom du er så heldig at det finnes i ditt lokalmiljø. Og det er viktig at du anmelder voldtekten, for ellers kommer vi ikke videre med å bekjempe dette ondet. Men på politistasjonen må du være i mange timer, og siden kroppen din er bevismateriale, så kan du ikke dusje, og du må som regel gi fra deg undertøyet ditt som bevis. Du er i utgangspunktet i en ekstremt sårbar situasjon, allerede før du går til politiet, og det blir ikke bedre når du først er der – og hvis du så legger til at veldig mange som opplever voldtekt i Sør-Afrika kommer fra fattige kår, dårlige boforhold og manglende infrastruktur i nærmiljøet, så er det ikke vanskelig å forstå hvor forferdelig krevende det er å skulle stable seg selv på beina, bokstavelig talt, etter en voldtekt.

Foto til høyre: Her ser du et av krisesentrene som mottar vesker fra The Handbag Project, Simelela i Khayelitsha township utenfor Cape Town. Damen til venstre er Genine Josias, som er en av de fremste medisinske ekspertene i Sør-Afrika på seksualisert vold, damen til høyre er en av de frivillige i The Handbag Project, som hjelper med logistikken rundt veskene.

Som Jes selv sier:

„After my rape, I felt so dirty. But it’s not just that you have dirt or blood on you, it’s a whole new, deeper level of dirty. You have their smell on you, their sweat. You are desperate to scrub it off. I received a care package from a local pharmacy with so many special products in it to help feel clean again. And I thought, what about all those survivors who don’t get this, who just have a bar of soap and a bucket of water?“

Vesker til hjelp for voldtatte

Og slik ble The Handbag Project født: Prosjektet samler inn håndvesker fylt med innhold som kan komme godt med det første døgnet etter voldtekten har funnet sted. Det handler om ting som såpe, shampoo, bodylotion, vaskeklut, deodorant… Og ikke minst: Et lite kort fra deg som har gitt vesken – med noen ord til trøst og oppmuntring. Og med det eneste målet: At den voldtatte skal oppleve at han eller hun ikke er alene, og at han eller hun skal kunne tenke at det finnes håp og en framtid.

Jeg får ofte spørsmål fra kunder og andre om hvorfor jeg ikke organiserer pengeinnsamlinger i regi av Isandi, til hjelp for lokalmiljøene der Isandis håndverkere jobber. Og svaret jeg gir er at det er viktig å ikke blande roller. Isandi er ingen bistandsorganisasjon. Isandi driver med handel, og det er gjennom handelsvirksomheten at Isandi bidrar til å forbedre livene til håndverkerne og deres lokalsamfunn.

Men samtidig er jeg – og mange av Isandis kunder – rystende og smertelig klar over de vanskelige utfordringene som mange av Isandis håndverkere møter i sine hverdager. Så jeg har lett etter et praktisk og konkret prosjekt som kanskje noen av Isandis kunder kunne engasjere seg i, og jeg har tenkt at det skulle være noe knyttet til nettopp voldsproblemene i Sør-Afrika. Og så dukket veskene på Sue’s kontor opp som et svar: The Handbag Project.

Så utfordringen til deg som leser dette er: Vil du fylle opp en veske, som kan gis til Simelela? Og kanskje du har en venninne eller venn som også vil bidra? Og dette er ikke bare en ‘kvinne-greie’ – det er også fullt mulig å lage vesker for menn – da blir det en liten ryggsekk/treningsbag.

Du må selv betale frakt til Oslo – men derfra tar jeg/Isandi seg av kostnader/jobb med å få dem levert i Cape Town. Og jeg lover også å dokumentere leveringen av veskene med bilder.

Hver veske/ryggsekk/bag skal inneholde:

• Ansiktsklut
• Truse (størrelse small, medium eller large – ingen g-streng, og ingen skrift, bare helt enkel ensfarget), eller herretruse/bokser for menn
• 3 sanitetsbind, pakket enkeltvis
• Såpestykke
• Tannkrem (gjerne reisestørrelse)
• Tannbørste
• Shampoo (reisestørrelse)
• Deodorant, helst spray
• Kam eller børste
• Hårspenner og/eller hårbånd
• Body lotion (gjerne reisestørrelse)
• Liten skrivebok med penn
• En pakke med papir-lommetørklær
• Drops/pastill – ment for å kunne gi energi, så gjerne noe ‘sunt’ godteri. Ikke sjokolade, det vil smelte.
• Lip balm, eller liten boks med vaseline e.l.
• En personlig hilsen fra deg på engelsk, ment som trøst og oppmuntring. Du kan godt være anonym.

Vesken trenger ikke å være ubrukt eller ny. Men tingene oppi må være det.

P.S. Etter oppfordring fra Isandis kunder skal det også bli mulig å donere penger til prosjektet i Isandis nettbutikk, slik at vesker med innhold kan bli kjøpt lokalt i Afrika, men den personlige hilsenen vil fortsatt være med.

Du kan lese mer om The Handbag Project her:

• Jes Foord Foundation
• Epic Foundation