Herfra gårdsmat og matkultursenter
Gry Aalde og Erik Røed, med døtrene Ebba (10) og Lilly (6), tok skrittet ut av storbyen og bosatte seg på bygda.
Familien bak Herfra gårdsmat og matkultursenter gjorde som så mange andre: De brukte søkeordet «småbruk» på Finn.no. Først mest for moro skyld, men da den nedlagte husmannsplassen Kristofferbråtan på Sokna ble lagt ut for salg, ble det alvor …
«Vi hadde et ønske om å la barna få et nærmere forhold til natur og dyr og samtidig gjøre mer av det vi hadde gjort på hobbybasis tidligere», forteller Erik. «Vi holdt villahøns i Oslo og hadde lyst til å se om det gikk an å bygge ut et småskala hønseri, hvor hønene levde hele sommerhalvåret ute på fritt grasbeite.»
Mange utfordringer og mye arbeid
Utfordringene stod i kø: Det gamle tømmerhuset var ikke beboelig for andre enn stokkmaur, og det meste av eiendommen bar preg av tiår med neglisjering.
«Det er vel egentlig best å ikke vite hva det innebærer å gyve løs på et slikt prosjekt». Erik forteller at de satte i gang full sanering av tømmerhuset og brukte det meste av egenkapitalen på å gjøre det beboelig igjen, med en nylaftet etasje og nytt tak. Deretter stod det et tilbygg på 160 kvadratmeter for tur, hvorav snaue halvparten var satt av til et produksjonskjøkken for gårdsmat og matkursvirksomhet.
«Det var nå vi kom i kontakt med Cultura Bank. Det var veldig bra for oss å møte en långiver som både var interessert i hvordan vi ville disponere denne eiendommen og som også hadde kunnskaper om byggemetoder og materialbruk.»
Valgte å bygge aktivhus
Familien hadde da allerede fått tegnet prosjektet av arkitekt Frederica Miller i Gaia Nesodden, og ved nyttårsleite vil det meste være ferdigstilt. Huset er et såkalt ‘aktivhus’, hvor balansert ventilasjon er unødvendig og hvor vegger og tak er diffusjonsåpne. Veggisolasjonen er innblåst trefiber, samtidig som man har forsøkt å finne krysningspunktet mellom tradisjonshåndverk og moderne uttrykk.
«Og uten at det skulle bli helt vilt kostbart», ler Erik. «Det er ikke til å unnslå at miljømaterialer kan gjøre huset dyrt.»
Selv om det koster like mye å bygge på landsbygda som i byen, er boligmarkedet et annet.
«Men vi bygger med langsiktig perspektiv, så det går nok bra», sier Gry.
Dyrker mangfoldet
Fra å være en sovende idyll er nå Herfragården et yrende virvar av dyr og grønnsaksproduksjon. Her går to nordlandshester, 15 sauer, 150 høns og ender og en halv million honningbier på jobb hver eneste dag. Til våren kommer også 25 griser til, i samarbeid med Kjetil på nabosmåbruket Nilsebråtan.
«Vi kommer nok alltid til å være definert som innflyttere og byfolk her på Sokna», forteller Erik. «Vi mener at vi har noe å tilføre miljøet her, nemlig en tro på at helhetstenkning i det lange løp trumfer monokultur og snevre rammer. Vi har også fått kjenne på at rovdyra tar for seg av husdyra vi forsøker å ha inntekt på, i første omgang er det hønsehauken som har likt matfatet vi har plassert her. Men i april var det bjørnelort bare noen hundre meter herfra, og i juni tok en streifende ulv livet av en reveunge. Men vi kan ikke drive gård og produsere matprodukter og samtidig mene at biologi stinker … Vi må heller bli flinkere og smartere!»
Bygger miljøhus til glade høns
Erik forteller at de har fått tilskudd av Innovasjon Norge til prosjektet Flokkstore hønsehus, til å bygge en prototype på et miljøhus for høns. Her er de i et fantastisk samarbeid med MMW arkitekter, med Magne Magler Wiggen i spissen. De står bak Havnepromenaden i Oslo, og du husker kanskje også Frosken på Tullinløkka?
Herfra selger egg og honning i typiske økomatbutikker i Oslo og får gode tilbakemeldinger fra kundene.
«Vår signatur er at alle eggene i pakken har forskjellig farge, og det ligger også ved en praktfull hanefjær, som en påminnelse om at også egg, høner og haner tilhører en fargerik og spennende type husdyr. Høns er utpregede flokkdyr, men likevel med masse personlighet og individualisme. Bedre egg enn fra hønsene som beiter på enga får du ikke!»
Du kan også følge Herfragården i matmagasinet NORD, der Erik Røed har en fast kommentarspalte om matrelaterte spørsmål, knyttet opp mot etiske problemstillinger, bærekraft etc.
Månedens kunde
I januar 1997 åpnet Cultura Sparebank dørene for første gang. Vi etablerte banken ut fra en idé om at pengene skulle brukes som et verktøy for å skape sosial rettferdighet og et bedre miljø. 20 år senere kan vi slå fast at modellen har fungert, og vi ser frem mot et innholdsrikt jubileumsår.
De siste 20 årene har vi vært gjennom en spennende reise, hvor mat har blitt dyrket uten bruk av sprøytemidler, miljøboliger har blitt reist, etiske klesmerker har blitt produsert, og mye mer.
Vi har noen fantastiske kunder, og dem har vi lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet i dette jubileumsåret.
Hver måned vil vi derfor trekke frem en lånekunde som vi kårer til månedens kunde.