
Inn i det ukjente
Andrew Smistad Edwards var en gang en skolelei ungdom som likte å feste og spille dataspill. I dag er han en reflektert og disiplinert yogalærer, som hjelper kursdeltakerne til å utfordre sine grenser og utvikle seg i trygge og støttende rammer. Yogapraksisen handler ikke bare om fysiske øvelser, men om å ta ansvar for sitt liv og for å yte sitt bidrag til en bedre verden.
Hvorfor begynner vi med nye aktiviteter? Nye interesser? Våger å være sårbare, å gå inn i det ukjente? For å svare på disse spørsmålene, velger jeg å fortelle litt av min egen historie.
Så lenge jeg kan huske har jeg ønsket at det skal finnes magi og store underverker. Jeg var redd for at når jeg ble voksen ville jeg bli så streng og kjedelig at jeg til slutt måtte gi opp det livet jeg drømte om da jeg var en liten gutt.
I midten av tyveårene jobbet jeg i en populær og travel restaurant, min første stabile heltidsjobb etter å ha vært sesongarbeider i utelivsbransjen. Jeg levde livet høyt og lavt i Oslo, med spontane reiser og restaurantbesøk flere ganger i uken. Jeg tjente godt, og vi fikk en overflod av tipspenger. Men etter et år med dette hadde jeg stagnert. Jeg var uinspirert, og jeg planla en ny flukt på tvers av kloden for igjen å utsette det uunngåelige: Finne ut hva jeg ville gjøre når jeg ble stor!
Men jeg var lei av å reise. Jeg ville komme i gang med livet mitt her hjemme, men det eneste jeg likte å gjøre var å være sammen med venner, spille tv-spill og lese bøker. Jeg ville ikke begynne å studere på grunn av dårlige karakterer fra siste året på videregående da jeg var fullstendig skolelei. Å ta opp fag for å forbedre karakterene ville bli en økonomisk investering som ville strande meg i Oslo og nærmest tvinge meg inn i studier, med enda mer gjeld!
Trening derimot, det var noe jeg alltid hadde elsket. Jeg kunne løpe lange turer og føle fullstendig fred og ro mens kroppen og hjertet pumpet for å holde denne levende kjøttmaskinen gående! Når jeg kjente at livet var stressende og slitsomt, kunne en treningsperiode rette opp meg opp og få meg på rett kjøl. Jeg hadde nettopp begynt med et nytt treningsregime og begynte å drømme om hvordan jeg kunne leve av trening og samtidig reise og leve fritt! Men en dag ble jeg presentert for yoga.
Yogapraksisen ga ro
Jeg tror jeg likte det med det samme. Jeg kjente at kroppen og sinnet åpnet seg, og jeg kjente hvordan yogapraksisen roet meg ned og gjorde at jeg begynte å se positivt på livet igjen. Jeg kjente at så lenge jeg trener yoga, vil alt gå bra.
Endelig! Endelig en fysisk aktivitet jeg kunne trene så mye jeg ville, uten at kroppen måtte slite seg fullstendig ut, en treningsform jeg kunne gjøre sammen med andre, en fysisk aktivitet som lot meg fokusere på meg selv, hvor jeg møtte meg selv hver gang jeg var på matten og praktiserte. En aktivitetsform som var utrolig slitsom, men som virkelig hjalp meg i resten av hverdagen. Og som gradvis ble lettere og lettere – som gjorde at jeg naturlig søkte mer utfordrende yogatimer. Jeg fikk egentid med meg selv, og når jeg hadde mulighet, søkte jeg opp nye timer jeg kunne være med på og gru-gledet meg til dem. Og jeg fikk lære å kjenne en eldgammel filosofi, kunnskap som nå er blitt hjørnesteinen i mitt liv. I bunnen av yogaens praksis handler det om ikke å skade andre levende vesener eller seg selv, verken med tanke, tale eller handling.
Yoga inspirerer til refleksjon
Etter snart 3 år som yogalærer og over 4 år med praksis ser jeg at yoga fungerer. For mange er det en veldig effektiv måte å holde seg i form på, mens for andre, som meg, så blir det noe som bokstavelig talt har reddet ens liv!
Det som for mange starter med en fysisk praksis sprer seg ut i hele livet og gjør at en setter spørsmål ved de fundamentale verdier i tilværelsen. Og da ser man at yogapraksisen er noe mer enn bare fysisk aktivitet, når en person tar fullt og helt ansvar for sitt eget liv og gjør alt for å opplyse seg selv om hvordan verden fungerer og hvordan en selv fungerer, så en til slutt blir en del av den globale bevegelsen for å gjøre verden til et bedre sted for alle; for hverandre og for våre barns barns tipp-oldebarn.
Du kan trene med Andrew på Eight Treasures yogaskole i Oslo, der han har både morgenyoga og kveldskurs. Han er også en av lærerne på yogafarm.no, som tilbyr yogavideoer på norsk.
Min yoga
I september 2014 dro jeg på min første Basic time med Andrew Edwards på Eight Treasures, og til tross for timens «Basic»-navn var det ingenting «basic» ved den. Både det mentale og fysiske fikk en skikkelig utfordring, og kroppen slet i de tilsynelatende lette posisjonene. Lettere ydmyket, men fast bestemt på at yoga skulle jeg begynne med, fortsatte jeg å komme på timene til Andrew. Etter hvert ble sinn og kropp mykere, sterkere, lettere, og mer energisk. For meg er yogamatten et sted for velvære, men også for å sprenge selvkonstruerte grenser – for å oppsøke det uvisse – det ubehagelige. Gjennom aktivt å observere meg selv gjennom yoga blir jeg bevisst på personlige tendenser og kan lettere endre dem slik at jeg får det indre landskapet jeg selv ønsker. Yoga har blitt et fast holdepunkt i hverdagen min – et sted å returnere for stillhet, utfordring, glede og selvobservasjon.
Sarah
Min yoga
Jeg var på leting etter en måte å holde meg i form på, som samtidig kunne passe inn i en travel hverdag. Da oppdaget jeg tilfeldigvis tilbudet om morgenyoga nær jobben min. Én time ble til tre morgener i uken, og nå er det fem måneder siden jeg startet. De første gangene var veldig harde, det legger jeg ikke skjul på, alle de andre var yngre, mykere, sprekere, men jeg holdt heldigvis ut. For resultatet var verdt å vente på. Først og fremst føler jeg meg mer vel i min egen kropp enn noen gang før. Stive PC-skuldre er blitt mykere, det er dukket opp muskler i overarmene, og buksene er blitt romsligere rundt lårene. Jeg merker også at treningen gjør meg mer robust for stress. Når jeg er på yogamatten, blir det stille inne i meg, og jeg nullstiller meg før arbeidsdagen begynner.
Jannike