Alm Østre

På Alm gård slutter deltakerne opp om et felles verdigrunnlag, hvor matkvalitet og livskvalitet prioriteres framfor økonomisk overskudd.

Alm Østre er i dag den eldste biodynamiske gården i drift i Norge, den er på 550 mål og ligger i Stange Vestbygd. Gården ble gjennom mange år drevet av Trygve og Erna Sund, med god hjelp av praktikanter, men da Trygve forlot dette livet, ble eierskapet overdratt til Stiftelsen Alm Østre. Stiftelsen kunne ikke selv drive gården, men måtte overlate driften til en gruppe interesserte. Disse måtte finne en juridisk form og valgte ANS, som er en forkortelse for ansvarlig selskap med solidarisk ansvar. Alm Østre ANS er i dag i økonomisk balanse, men veien dit har vært utfordrende.

Etter at Stiftelsen Alm Østre overtok gården, tok det 4 år før medarbeidersituasjonen var så stabil at det ansvarlige selskapet Alm Østre ANS kunne bli grunnlagt som en selvstendig juridisk enhet i 2014. 1. januar 2015 ble det undertegnet en avtale mellom Stiftelsen og ANS. Stiftelsen eier gården, og ANS er ansvarlig for den daglige driften. ANS er pliktig til å arbeide etter Stiftelsens vedtekter. Medarbeiderne i ANS har hvert sitt ansvarsområde på gården, og arbeidet skjer i kontinuerlig dialog med Stiftelsen. I stiftelsens styre sitter venner av gården, som ønsker å bidra til fortsatt biologisk-dynamisk drift.

I de første årene var det krevende å få økonomien i balanse. Gården var tynget av gjeld, og salgskanalene fungerte ikke. Gjennom et initiativ fra Ellen og Knut Dannevig ble det i samarbeid med Cultura gavefond startet en innsamlingsaksjon for å styrke gårdens egenkapital. Aksjonen kunne til slutt vise til den betydelige summen av kr 635 000. Pengene ble brukt til å nedbetale gjeld, men dette var ikke bare en økonomisk hjelp. Det var like mye en veldig oppmuntrende støtte til de aktive på gården. For disse var det en stor glede at så mange mennesker følte seg forbundet med Alm Østre og ville hjelpe til.

Nye salgskanaler

Vi som driver Alm Østre i dag, har ikke endret mye på driften til gründeren Trygve Sund. Vi har videreført den biodynamiske driften med mangfold i et kretsløpsjordbruk. Det importeres ikke fôr utenfra til de 25 melkekuene. Deres gjødsel er grunnlaget for jordens fruktbarhet, og det er en god balanse mellom dyrehold og planteproduksjon. Vi har økt mangfoldet av grønnsaker, slik at vi har et bredt tilbud i gårdsbutikken og for grønnsakabonnentene.

Vi selger stadig mer direkte til forbrukerne. Slik har vi direkte og inspirerende kontakt med kundene. Ikke minst gjennom Reko-ringen, en Facebook-basert salgskanal, og ulike initiativ i Oslo, som Kooperativet. Vi opplever nå at vi har en trygg og stabil omsetning av våre produkter. Samtidig arbeider vi med å utvide sortimentet. Vi produserer nå mel av eget korn. Vi har begynt å foredle melk til yoghurt. Utviklingen går raskt videre. I gårdsbutikken har vi også egg fra våre 80 høns, syltetøy fra egne bær og kjøtt fra våre dyr.

Et mangfold av ulike vekster og dyr er nødvendig for å sikre jordens fruktbarhet – og da trengs mange hender for å få det hele til å fungere. Vi har en samarbeidsavtale som beskriver relasjonene oss imellom og bestreber oss på å ha en flat organisasjonsform uten makt­strukturer.

Samarbeidet må pleies

Ansvarsfellesskapet pleies gjennom jevnlige møter, også med samtaleledere utenfra. Når vi lever og arbeider så tett sammen på gården, oppstår det naturlig spenninger, som ikke alltid kommer til overflaten og blir bearbeidet i hverdagen. Derfor inviterer vi samtaleledere utenfra til hjelp i det kontinuerlige arbeidet. Først begynte det med en konkret konfliktsituasjon, siden fortsatte vi for å forebygge gryende konflikter. Det gjelder å ta tak før noe vokser til uhåndterlige knuter.

Med oss i arbeidet har vi mellom fem og ti praktikanter, frivillige og landbruksstudenter, blant annet fra BINGN. Også for disse unge, lærende medarbeidere er det viktig med et mangfold av arbeidsoppgaver, som de etter evne kan ta ansvar for og slik lære om et av menneskehetens viktigste og eldste yrker.

Dermed oppstår et rikt sosialt liv på gården, som kan minne om gamle tider da en gård nesten var som et eget samfunn, med eierfamilien i sentrum. Å basere arbeidet på et felles verdi­grunnlag istedenfor på familiebånd ser vi som en fremtidsrettet form for samarbeid. Det antroposofiske, biodynamiske synet på naturen inspirerer til et sosialt utviklingsprosjekt der vi daglig er i en prosess hvor vi lærer av hverandre.

Vårt samfunnsbidrag

Vi lever, bor og spiser på gården, det vil si at vi kan leve et godt liv med lave lønninger. Vi kjøper ikke mange driftsmidler på «markedet», det vil si at vi ikke skaper arbeidsplasser i kjemi-industrien, fremstilling av kunstgjødsel osv. Vi skaper ikke store overskudd i pengeverdi, alt overskuddet går direkte til gården for videre utvikling, pleie av hus, maskiner og landskapet.

Vårt fokus er på livskvalitet, for jordsmonnet (livsprosessene i jorden gir føde til mennesket), for kundene (sunn og næringsrik mat), for de som lever på gården (læring). Dette er vårt bidrag til samfunnet vi er en del av.

Vi opplever at dette bidraget møter økende forståelse, og det kan også sees som en del av svaret på de grunnleggende spørsmål om klima, økonomi og sosiale utfordringer, som den moderne utviklingen stiller oss ovenfor.