Boligmarkedet – en selvmotsigelse

I Norge er det et politisk mål at alle skal eie sin egen bolig, men samtidig betraktes boligen som et investeringsobjekt som skal stige i verdi. De stigende boligprisene fører også til økte leiepriser. Konsekvensen er at det blir stadig vanskeligere for folk med lav inntekt å kjøpe eller leie en bolig i de store byene. Lavinntektsgruppene gjør viktig arbeid blant annet i barnehager, helsesektoren og butikker.

Konsekvensen av dagens boligpolitikk kan bli at byene undergraver sin egen eksistens. Foreløpig blir bare byene stadig mer avhengige av langpendlere. Et annet aspekt er at folk tvinges inn i stadig mindre leiligheter. Småhus kan være bra, men det er grenser for hvor trangt både enslige og familier kan bo bekvemt.

Kjøper du en bil eller bruksgjenstand, vil den normalt synke i verdi. Men har du en gammel leilighet, vil verdiene i løpet av noen år kunne stige med flere millioner uten at du har gjort noe utover å eie den. En hovedårsak er selvsagt knapphet på boliger, men også den inngrodde troen på at boligverdiene vil fortsette å stige, noe som gjør at folk våger å påta seg store gjeldsbyrder. En fare ved dette er at det kan oppstå boligbobler som sprekker. 

Foto: Siri Øverland Eriksen

Må boligprisen alltid stige?

På slutten av 1980-tallet hadde vi Norge et markant fall i boligprisene, men etter noen år fortsatte de igjen å stige. For å begrense bankenes risiko, stiller myndighetene krav til at boligkjøpere må ha et visst minimum av egenkapital for å få boliglån. Bankene har også minimumskrav til egenkapital, som blant annet avhenger av belåningsgrad i boligporteføljen. Før finanskrisen i 2008 opphevet amerikanske myndigheter sine utlånsbegrensinger. Det kunne ikke gå bra, og vi fikk en kjedereaksjon som spredde seg videre ut i verden. Til tross for norske myndigheters krav og et rentenivå som er høyere enn i vårt naboland, Sverige, fortsetter norske boligpriser å stige. Dette betraktes av myndighetene som et positivt tegn. Det kommer krisevarslinger i media hvis prisene begynner å falle.

Men for unge som vil inn på boligmarkedet, er dette langt fra krise. For oss som alt har en bolig, er det ikke så viktig om prisene går opp eller ned, fordi prisen på det vi selger vil stå i forhold til det vi kjøper. Lavere verdi på boligen vil dessuten gi mindre av både formue og eiendomsskatt. Det kan imidlertid skape problemer om verdien på boligen synker under det den er pantsatt for. Under krisen i 2008 skjedde dette i deler av Danmark, og konsekvensen ble at flere banker gikk konkurs.

Store og brå endringer i boligmarkedet kan derfor være katastrofalt, men ut fra en ren fornuftstenkning vil det være en fordel med en gradvis senkning av boligverdiene. Jeg kan ikke finne noen gode grunner til at noen skal bli rikere av å eie hus eller jord. Snarere kan dette betraktes som en svakhet ved samfunnet at så mye penger låses fast i boligmarkedet i stedet for å strømme inn i områder som helse og kultur.

Foto: Cultura Bank

Medisinen som oftest anbefales av politikerne er at det må bygges flere boliger. Her i Moss er det nylig bygget et stort antall leiligheter, og konsekvensen ble at mange leiligheter måtte selges under takst. Bygging av nye boliger er ikke like lett å gjennomføre i storbyene. En god løsning ville vært å flytte ut flere arbeidsplasser til småstedene, der flere har råd til å kjøpe bolig, slik at pendlingen kunne begrenses. Men slike tiltak har få politikere våget å gjennomføre. 

Cultura  Bank ønsker velkommen søknader om boliglån og gir renterabatt til  boliger som har prioritert hensyn til indre og ytre miljø.