Hopp til innhold

Etiske retningslinjer

Cultura Bank representerer en annerledes og relativt ny bankkultur, som siden 1970-tallet har vokst frem internasjonalt under navnet «ethical banking» eller «social banking».

I dette ligger at bankene for­plikter seg  til å låne ut innskuddene  til prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivare­tar miljøhensyn. Hensynet til samfunn og miljø har prioritet fremfor økonomisk resultat. Lønnsom drift er imidlertid en forutsetning for at banken kan eksistere. Banken opererer etter prinsippet om en tredelt bunnlinje.

Bakgrunn

Økt økonomisk globalisering har aktualisert sammenhengen mellom egne handlinger og samfunn, mennesker og natur i resten av verden. Dette er en utfordring til de enkelte mennesker og virksomheter om å vise etisk og sosialt engasjement i sin hverdag. Et spesielt ansvar hviler på vår tids bank- og børs­system, som tradisjonelt har vært lite opptatt av hva pengene skaper i samfunnet, så lenge det gir overskudd.

Culturas etiske grunnmur

Den etiske grunnmuren er nedfelt i stiftelsesdokumentet og i vedtektenes §1.2.

I stiftelsesdokumentet som ligger til grunn for etableringen av banken er det formulert et verdisyn for Cultura Bank, der frihet og ansvar, likeverd, og solidaritet med natur og mennesker er de bærende prinsippene. Dette verdisynet danner basis for virksomheten, og det var stif­ternes ønske at det skulle utformes og utvikles videre, etter hvert som bankvirksomheten utvi­kler seg.

Formålsparagrafen til Cultura Bank har et til­legg som ikke står i standardvedtektene for spa­rebanker:

Vedtektenes §1.2:

Formålet er ved finansiering av samfunnstjenlige prosjekter å bidra til å skape livskvalitet og livskraftig økonomi innenfor en levende natur. Banken skal bidra til å utvikle holdninger til penger og økonomi slik at kapital kan styres mot reelle behov og uløste oppgaver i samfunnet.

Formålsparagrafen forteller at banken i tillegg til de rent finansielle oppgavene har som formål å utvikle den økonomiske forståelsen til å om­fatte etikk og sosialt ansvar.

Etiske veivisere for utlånsvirksomheten

Stiftelseserklæringen ble utdypet og ytterligere spesifisert i 1997 som retningslinjer for utlåns­virksomheten.

For Cultura er finansiell etikk mer enn å sørge for at landets lover og regler blir overholdt og mer enn å følge vedtatte moralske, etiske normer.  Etter Culturas syn dreier det seg om å bevisstgjøre sammenhengene mellom finan­sielle operasjoner og de samfunnsmessige og økologiske konsekvenser. En slik innsikt blir i neste omgang til en etisk utfordring; hvordan man handler i den konkrete sak.

Retningslinjene for utlånsvirksomheten er ikke utformet som en detaljert sjekkliste, men sier hvilke kvaliteter en skal se etter i lånepro­sjektene. Prosjektenes formål, organisering, virkninger på miljø og mennesker og økono­miske forhold skal tas med i betraktning når en lånesøknad vurderes. Når det gjelder prosjek­tenes organisering, kan vi trekke frem at det legges vekt på gode samarbeidsformer med brukere, kunder og samfunnet rundt virksomheten. Disse retningslinjene danner grunnlaget for bankens kredittpolicy som sterkere vektlegger de økonomiske aspekter ved utlånsvirksomheten.

Utlånspolicy

Åpenhet

Et viktig prinsipp for en etisk bank er transpa­rens. Med det menes at omverdenen skal ha mulighet for å få innsyn i virksomheten. Banken må være åpen for en kritisk vurdering av sine handlinger. Kundene må kunne ta del i virksomheten med kommen­tarer, forslag, korreksjoner og kritikk. Åpenhet tilstrebes derfor både i pålagte offisielle presen­tasjoner og i tillegg i bankens viktigste informasjonskanaler slik som bladet ”Pengevirke” og bankens nettsider, som blant annet inneholder oversikter over bankens utlånsprosjekter.

 

Etiske retningslinjer for bankens interne organisasjon

Banken har utarbeidet etiske retningslinjer for egen virksomhet. Disse er basert på prinsippene sannhet, åpenhet, objektivitet og taushetsplikt.  

 

Avkastning og etikk – generell betraktning

I industrialiseringens barndom var bedriftseiere ofte en del av lokalmiljøet bedriften opererte i, og med dette fulgte ansvar for å ta vare på dette og på sine medarbeidere. Dette ga rom for at langsiktig eierskap og samfunnsansvar kunne kombineres med lønnsom drift. Med bakgrunn i dette kan det forstås at tradisjonell økonomisk teori tilsier at profitt­maksimering er den beste måten for å sikre effektiv utnyttelse av knappe ressurser. I de senere tiår har den moderne børsøkonomien sammen med den mobile internasjonale finan­skapitalen ført til stadig økende fokus på kortsiktige gevinster, og en ny bedriftskultur med mindre vekt på langsiktighet og etiske og sosiale virkninger har vokst fram. Det rådende finansielle system skaper dermed et ”etisk vakuum”.

Avkastning og etikk – Cultura Bank

Cultura Bank har definert sin målsetting slik at etikk og bærekraft skal være overordnede moti­ver for de finansielle oppgaver som er definert i vedtektene og spesifisert i stiftelsesdokumentet. Sagt på en annen måte skal det økonomiske re­sultatet – avkastningen – være underordnet ban­kens samfunnsoppgaver. Dermed følger ikke banken den rådende praksis hvor maksimal avkastning er ledemotivet for den økonomiske virksomheten.

Dette skal likevel ikke hindre at Cultura Bank har en trygg økonomisk drift og reserver som sikrer innskyternes midler. Nøkkelen ligger i at kapitalavkastningen oppfattes som middel og ikke mål.

Det har vært viktig for stiftelsen av Cultura Bank på denne måten å gi mulighet for et ”etisk handlingsrom” for bankens ledelse.

Sammenfatning av Culturas verdigrunnlag:

(Bankens stiftelsesdokument, retningslinjer for utlånsvirksomheten og bankens interne retningslinjer finnes på nettsidene eller fås tilsendt på forespørsel)

Etiske retningslinjer for bankens ansatte og tillitsvalgte representanter.

Dette er retningslinjer som gjelder for den enkelte medarbeider og tillitspersoner i virksomheten.

De etiske retningslinjene hviler på fire grunnprinsipper: Sannhet, åpenhet, objektivitet samt grunnprinsippet innenfor bank og finans: taushetsplikten. (Når banken opplyser om sine utlån, skjer dette med kundens samtykke.)

Sannhetssyn

Skriftlig og muntlig informasjon skal alltid være sann.  Mottakeren av informasjon skal kunne opp­leve den gitte informasjon som ærlig og sann. Dette innebærer at den skal ha som intensjon å gi et riktig bilde og ikke fordreie eller skjule forhold som f.eks. kan være til Culturas eller den enkelte medarbeiders ugunst.

Åpenhetssyn

Cultura skal tilstrebe åpenhet om egen virksomhet og intensjoner i kontakt med omverdenen. Spesielt fordi man forvalter penger er det viktig at Culturas virksomhet fremtrer åpen og gjennomsiktig så vel i handling som i ord.

Objektivitetssyn og integritet

Kundenes interesser skal ivaretas på best mulig måte selv om det kan komme i konflikt med interessen til Culturas egen virksomhet, den enkelte medarbeider eller tillitsperson.  Man skal derfor tilstrebe særlig varsomhet i tilfeller der dette kan være en aktuell spørsmålsstilling. Tvilstilfeller tas opp med nærmeste overordnede.

Den enkelte medarbeider må ikke komme i et avhengighetsforhold til Culturas kunder eller leverandører.  Man må være varsom med å motta gaver, og det er ikke tillatt å ta imot lån eller andre finansielle ytelser fra kunder eller leverandører uten at dette er behandlet på riktig måte.

Diskresjon – taushetsplikt

Ifølge Finansforetaksloven[1] § 16-2 har medarbeidere og tillits­valgte taushetsplikt med hensyn til hva de i stillings medfør får kjennskap til om forretnings­messige og private forhold med mindre man har plikt til å gi slike opplysninger (f.eks. ifølge lov).

Det er derfor viktig man er spesielt varsom med å gi informasjoner utad om kunders interne forhold som enten kan misbrukes eller utnyttes av utenforstående, eller også kan oppleves av kunden som fortrolig informasjon. Tilsvarende gjelder også informasjon utad om kollegaer og tillitsvalgte i Cultura.  Derimot praktiserer Cultura stor åpenhet med hensyn til informasjon utad om egen virksomhet.

[1] Lov om finansforetak og finanskonsern LOV-2015-04-10-17

 

Diskriminering, trakassering og likestilling

I Cultura Banks verdigrunnlag inngår det respekt for menneskelig individualitet og at alle mennesker skal ha lik rett til utvikling og til et verdig liv. Diskriminering mot mennesker bør ikke forekomme. Bankens aktiviteter skal støtte mennesker og bedrifter som ønsker å bidra til et samfunn med et verdig og godt liv for alle.

Dette betyr at verken arbeidstakere, valgte representanter, kunder eller leverandører skal diskrimineres på grunn av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, etnisitet, religion eller tro, funksjonshemming eller alder. Forebygging av diskriminering er en del av bankens dialog med ansatte i medarbeidersamtaler og ved HMS gjennomgang.

Hvis en kunde eller en annen opplever diskriminering, eller har observert noe diskriminerende, kan man bruke bankens klagerutine. Du kan også henvende deg til likestillings- og diskrimineringsombudet.

Banken har nulltoleranse for trakassering. Banken har en egen varslingsrutine og et eget varslingsutvalg som består av banksjef, verneombud og en styrerepresentant. Alle arbeidstakere har rett og oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold som kan skade den enkelte arbeidstaker, arbeidsmiljøet, bankens omdømme eller for øvrig være til skade for bankens virksomhet.

Valgkomiteen som nominerer kandidater til styre og forstanderskap ser etter en bredde i kompetanse, bakgrunn og erfaring, samt kjønnsbalanse. Idealene om frihet, likhet og brorskap ligger i bunnen av bankens verdigrunnlag, og det er et høyt nivå av bevissthet i banken, både hos ansatte og valgte representanter, om menneskerettigheter og likestilling.

Banken følger arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringslovens regler om forbud mot diskriminering i arbeidsforhold. Forbudet mot diskriminering gjelder alle sider av et arbeidsforhold, blant annet:

Spesielt om likestilling mellom kjønnene

Cultura Bank etterstreber likestilling mellom kjønnene blant bankens ansatte og tillitsvalgte. Banken gjør dette gjennom:

Kredittarbeidet

I kredittvurderingen inngår foruten vurdering av sikkerhet og betalingsevne, en vurdering av prosjektets samfunnsnytte, sosialt og/eller miljømessig. I tillegg ser man på bedriftens interne forhold, som eierform, organisering og disponering av overskudd. Bedriften svarer på konkrete spørsmål om bærekraft, miljø og likestilling. For bedrifter med mer enn 10 ansatte vil det være større krav til likestilling. Det innhentes for øvrig alltid årsrapporter, der likestilling er omtalt i årsberetningene.

Leverandører

Vi følger også spørsmålet om likestilling med våre leverandører med fokus på situasjoner der vi har mulighet til å påvirke, blant annet med å oppfordre til å øke kvinneandelen i ledelse og styre og ved å etterspørre fairtrade produkter, som sikrer at produsentene får rettferdig betaling, uansett kjønn.