Klaus Anders Nysteen i Heder bank spør 29.okober i DN om hvorfor den vanligste sparingen, bankinnskudd, får så lite oppmerksomhet når det kommer til etikk og bærekraft. Hvorfor alle bare er opptatt av fond.

Vi spør oss om det samme, og vil peke på det mest grunnleggende bærekraftstiltaket: åpenhet. Eksempelvis om hva man låner ut penger til. I dag opererer banker med en eksklusjonsliste, over hva de absolutt ikke låner ut til. Den er kortfattet og inneholder de ekstreme tilfellene, som kontroversielle våpen, oljesand, pornografi og narkotika. Men hvilke bedrifter banken faktisk låner ut innskuddene dine til, det holder de hemmelig.

Bankene skylder på at de ikke har lov til å oppgi hvem kundene er. Det stemmer. Det er fordi de ikke har spurt kundene om lov. Det er nemlig mulig å spørre, og få ja. Bærekraftsbanken Cultura har praktisert åpenhet i 30 år. Det er altså ikke lovverket som er hindringen, men mangel på vilje, og etterspørsel etter informasjonen. Vi mener det er helt legitimt at kundene krever å få vite hva banken låner ut pengene deres til. Og hvorfor skal dette kundeforholdet være hemmelig, fra noen av partene?

Åpenhet er et grunnleggende bærekraftstiltak. Det finnes mange flere. Vi ønsker en større bærekraftsdebatt om de grunnleggende strukturene i bank og finans. Hvorfor har vi de rammebetingelser vi har? Tjener de det vi forsøker å oppnå? Dersom alle er enige om at vi må ha et mer bærekraftig samfunn, hvorfor begynner vi ikke da med å definere hvilke strukturer og rammebetingelser som trengs for å oppnå det?

Det er mulig, og større åpenhet om hva man låner ut pengene til er et sted å starte.

Karoline Bakka Hjertø

Konstituert banksjef i Cultura Bank