Adrian Låtun Trejo kombinerer for tiden studier med deltidsjobb i Cultura Bank

Blokkjedeteknologi blir ofte omtalt i samme åndedrag som kryptovaluta og spekulativ trading. Er denne teknologien bare et nytt digitalt moteord, eller har vi her et verktøy som – brukt riktig – kan bidra til større tillit, gjennomsiktighet og bærekraft?

Hva er en blokkjede?

En blokkjede (eller blockchain) er i bunn og grunn et desentralisert digitalt regnskapssystem. Tenk deg en delt loggbok, hvor alle kan se og verifisere hverandres transaksjoner, men uten at noen enkeltaktør har full kontroll. Når en ny transaksjon legges til, legges den til som en «blokk» i et løp av tidligere hendelser. Når blokken er bekreftet, er den uforanderlig med mindre man endrer hele kjeden. Dette er i praksis umulig.

Dette skaper et grunnlag der data ikke kan manipuleres i det skjulte og hvor tillit ikke trenger å hvile på én sentral makt, men på matematiske prinsipper og åpenhet. I stedet for å legge all tillit på myndigheter eller selskaper, kan vi stole på teknologien selv – en slags tillitsmekanisme bygd inn i koden. Alle endringer må verifiseres av nettverket, og alle bevegelser er sporbare.

Man kan si at blokkjeden representerer en ny måte å organisere informasjon og eierskap på, en slags digital allmenning, hvor man ikke trenger å «spørre om lov» for å delta, men heller følger felles, åpne regler. Det gjør teknologien spesielt interessant i samfunn med svake institusjoner, men også som en ny måte å tenke tillit og samarbeid på, i alt fra pengeflyt til politisk deltakelse og økologisk ansvar.

Blokkjeder i praksis – etisk teknologi på flere felt

Det mest kjente bruksområdet er kryptovaluta, som Bitcoin og Ethereum, men blokkjedeteknologien har potensial langt utover digitale penger.

Finansielle tjenester

Flere banker og betalingssystemer tester nå blokkjedeteknologi for å gjennomføre pengeoverføringer sikrere, raskere og rimeligere, spesielt på tvers av landegrenser, der forsinkelser og gebyrer ofte rammer de som har minst. Med blokkjedeteknologi kan pengene overføres direkte med innebygd tillit og digital sporbarhet.

Med «smartkontrakter» (digitale avtaler som utfører seg selv når visse kriterier er oppfylt) kan man automatisere alt fra forsikringsutbetalinger til mikrolån. Se for deg en bonde i Kenya, som har tegnet en klimaforsikring: Når satellittdata registrerer tørke over jordene, utløses en automatisk utbetaling, uten ventetid, papirarbeid eller korrupsjon. Dette er ikke lenger en visjon, for slike løsninger er allerede tatt i bruk.

Spesielt for de 1,4 milliarder menneskene uten tilgang til formelle banktjenester, kan blokkjedeteknologi åpne nye veier til økonomisk inkludering og selvbestemmelse.

Forsyningskjeder

Hvordan vet vi at kaffen vi drikker er økologisk eller at genseren vår ikke er produsert under uverdige forhold? I dag baserer vi oss ofte på tillit til sertifiseringer og merkeordninger, men hele systemet er sårbart for juks og svak kontroll.

Med blokkjedeteknologi kan alle ledd i en forsyningskjede loggføres og verifiseres: Fra frøet som plantes hos bonden, til lageret, transportøren, fabrikken, og helt frem til butikkhyllen. Hver overføring blir en digital transaksjon, som ikke kan endres i etterkant, og som kan sees av alle aktører, og i mange tilfeller også forbrukeren.

Slik øker sporbarheten og muligheten for ansvarlig forbruk. Vi kan lettere belønne dem som produserer etisk og utfordre dem som kutter hjørner. Det gir forbrukermakt et nytt verktøy og er helt i tråd med verdiene som bæres frem av Cultura-fellesskapet og andre etiske initiativer.

Digital identitet

Over én milliard mennesker mangler i dag juridisk identitet, noe så grunnleggende som et ID-kort eller fødselsattest. Uten dét er det vanskelig å åpne bankkonto, stemme ved valg, få helsehjelp eller eie eiendom. Her kan blokkjedeteknologi gi mennesker et verifiserbart og sikkert identitetsbevis, lagret digitalt og tilgjengelig via mobil.

Men også i vestlige land er dette høyaktuelt: Når våre digitale identiteter stadig oftere brukes til å handle, logge inn og bekrefte vår eksistens, er det relevant å spørre: Hvem eier denne identiteten? Hvem lagrer den? Og hva skjer når den kobles til alt fra sosiale medier til biometrisk overvåking?

En blokkjedebasert identitet kan være desentralisert. Det vil si eid og kontrollert av individet, ikke av staten, Facebook eller Google. Det kan gi en ny balanse mellom personvern og digital tilstedeværelse – et viktig tema i en tid hvor det digitale «jeg» blir like virkelig som det fysiske.

Vern av regnskog og livsgrunnlag

Markedet for naturvern og klimakompensasjon har vokst, men er ofte preget av uklare avtaler og manglende sporbarhet. Hvordan vet vi at en regnskog faktisk er vernet? At lokalbefolkningen får støtte, og at dyrelivet beskyttes?

Her kan blokkjedeteknologi brukes som et verktøy for gjennomsiktighet: Hvert steg i et bevaringsprosjekt, fra avtale med lokalsamfunn, til vern av truet skog og registrering av artsmangfold, kan dokumenteres og spores. Data om vernede områder, bilder, avtaledokumenter og biologiske observasjoner kan lagres i en åpen digital kjede, som ikke kan redigeres i ettertid eller fjernes fra nett.

Noen vil kanskje innvende at naturvernorganisasjoner allerede deler informasjon i sosiale medier eller i rapporter, og det stemmer. Mange gjør et viktig arbeid med å synliggjøre prosjektene sine. Men der sosiale medier er gode for formidling og engasjement, tilbyr blokkjeden et annet kvalitetsnivå: En uforanderlig, felles digital logg som sikrer etterprøvbarhet over tid, også når aktører eller plattformer endrer seg. Den gjør det mulig å følge et prosjekt gjennom flere år og gir både givere og lokalsamfunn en ny type tillit, som ikke baserer seg på mellomledd eller markedsføring, men på åpen og etterprøvbar dokumentasjon.

Teknologi for fellesskapet?

Det er lett å la seg rive med av visjonene, eller å avvise det hele som teknologi­snobberi. Men spørsmålet er ikke om teknologien er god eller ond. Spørsmålet er hvordan den brukes, og av hvem.

Blokkjedeteknologi er ikke nøytral. Den kan programmeres for inkludering eller utestengelse, for åpenhet eller kontroll. Den kan styrke små fellesskap eller sementere makt hos dem som allerede har teknologisk og økonomisk overtak. Akkurat som internett og kunstig intelligens, står vi nå overfor en avgjørende fase: Hvem former infrastrukturen, og hvilke verdier bygges den på?

I likhet med kunstig intelligens kan blokkjeden brukes til å styrke samfunn og fellesskap eller til overvåkning, spekulasjon og til å øke sosial ulikhet. Derfor trengs det bevisste aktører: samfunnsbyggere, verdibanker, kooperativer og sivilsamfunn som tør å stille de grunnleggende spørsmålene. Ikke bare om hva vi kan gjøre, men hva vi bør gjøre.

Kan teknologien bidra til et mer rettferdig og bærekraftig økonomisk system? Kan den brukes for felleseie, lokaldemokrati, ansvarlig forvaltning og åpenhet i et samfunn hvor tillit stadig utfordres?

Det er ikke først og fremst teknologien i seg selv som avgjør. Det er hvordan vi som samfunn velger å ta den i bruk og hvilke verdier vi setter i sentrum.

En mulighet for sosial innovasjon?

Kanskje er det på tide å tenke nytt om hvordan vi organiserer tillit, eierskap og ressurser i samfunnet. I en verden preget av økende ulikhet, økologisk ubalanse og svekket tillit til både institusjoner og teknologigiganter, trenger vi systemer som bygger på åpenhet, deltakelse og felles ansvar. Her kan blokkjedeteknologi være mer enn et teknologisk eksperiment, det kan være et verktøy for sosial innovasjon.

Tenk deg digitale fellesskap som forvalter fellesgoder på egne premisser. Kooperativer som eier sine egne data. Lokalsamfunn som dokumenterer og deler klimainnsats, og belønnes direkte for sitt arbeid. Eller frivillige organisasjoner, som samler inn midler, sporer bruken åpent og rapporterer tilbake, uten dyre mellomledd. Flere steder i verden tar folk teknologien i bruk – ikke for profitt, men for fellesskap.

Men det krever bevisste valg. For teknologien er verken løsningen eller problemet i seg selv. Den er et verktøy, og som alle verktøy formes bruken av dem som holder i det.

Spørsmålet er derfor ikke bare om blokkjedeteknologi kan brukes til noe godt. Spørsmålet er: Hvem bruker den og til hva? Hvilke verdier bygges inn i de digitale strukturene vi nå former for fremtiden?