Nr. 2017/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Aktuelle bøker

Dramatikken i EUs økonomi

Arne Øgaard

Publisert: 29/09/2017

Lån ut mest mulig og bry dere ikke om betalingsevne eller god sikkerhet. Dårlig sikkerhet er bra, for da kan vi ta høyere renter.

Dette er ikke en ordre fra utlånsavdelingen i Cultura Sparebank, men var realiteten for tyske bankfolk på begynnelsen av 2000-tallet. Den greske økonomen og tidligere finansminister Yanis Varoufakis refererer i sin siste bok til en samtale med bankmannen Franz. Franz hadde tidligere nedlagt et grundig arbeid i kredittvurderinger, men brått var dette ikke lenger aktuelt. Han sendte bekymringsmeldinger til styret, men opplevde å bli ignorert og at toppledelsens direkte mislikte hans henvendelse. Det eneste som gjaldt var å låne ut mest mulig penger. Mens han tidligere ble møtt med respekt av låntagerne, begynte de nå å se på ham mer med forakt fordi de skjønte at hans mål var å få dem til å låne mest mulig. Hele hans identitet og gleden med arbeidet som bankmann ble sterkt svekket.
Straks han hadde avtalt et utlån, ble kontrakten sendt til risikoavdelingen, som satte sammen ulike lån med forskjellig risiko og avkastning til lånepakker. Disse ble så solgt som såkalte derivater til banker over hele verden. En bakgrunn for denne strategien var innføringen av euro, som reduserte faren for tap på grunn av valutasvingninger, en annen grunn var Hartzreformene, som skulle reformere det tyske arbeidslivet og øke tysk eksport. Hellas var et av landene som tok opp store lån, men Varoufakis går ikke grundig inn på hvorfor grekerne så gladelig satte seg i stor gjeld.

I boka Og de svake lider det de må? går Varoufakis grundig og kritisk til verks mot eurosamarbeidet. Ideene bak denne valutaen er mer preget av naiv idealisme enn av god økonomisk innsikt. Han påpeker at et slikt system må ha en mekanisme hvor overskuddspenger kan brukes til å hjelpe områder som går med underskudd. Han påpeker også den totale mangelen på demokratisk styring av eurosamarbeidet og den europeiske sentralbanken. Her er han helt på linje med Margaret Thatcher, en politiker som han ellers har lite til felles med.

I følge Varoufakis startet mye av problemene da USAs president Nixon fjernet dollaren fra gullbinding i 1971. Han gir en inngående skildring av det økonomiske spillet som fulgte i Europa i de neste årtiene, men i de mange detaljene kan det være lett å miste oversikten. Tross mye viktig informasjon og fornyet innsikt sitter jeg som leser igjen med mange spørsmål. Et hovedinntrykk er at politikere dessverre kan sette i gang mer enn de gjennomskuer. Varoufakis gir råd som kan styrke sikkerheten til banker og stater innenfor den nåværende EU-lovgivingen. Han gir også råd om hvordan den store overskuddskapitalen kan brukes til investeringer, men han er spesielt bekymret for rasismen og nazitendensene han har sett blomstre opp som følge av innvandring, lønnsnedgang og arbeidsløshet. Han anbefaler derfor at Europa umiddelbart iverksetter et sosialt solidaritetsprogram som garanterer at alle europeere får mat og får dekket sitt grunnleggende energibehov.