Arne Øgaard (Foto: Stig Weston)

Vi strever med å finne ut mer om hvordan det er å være et menneske blant mennesker og hvordan vi skal kunne leve sammen i fred, enten det er som par, i små grupper, på arbeidsplasser, i nasjoner eller som global menneskehet. Den ytre evolusjonen har stoppet opp, men på det indre plan er det store utviklingsmuligheter. Dessverre kan mye se ut til å gå den gale veien.

Vi vokser som mennesker når vi møter utfordringer vi klarer å mestre, både fysisk og sosialt. Tidligere har forskning vist at strikking kan styrke tenkeevnen, og jeg tror at de fleste har opplevd at det å gjøre fysisk arbeid kan virke positivt tilbake både på det ytre og indre planet.

Ved å arbeide sammen med andre kan vi løse viktige oppgaver. Det kan skje både i praktisk arbeid og gjennom samarbeid i skoler, bedrifter og organisasjoner. I slike situasjoner blir vi ikke bare kjent med oss selv, men også andre mennesker. Samarbeid kan være både tidkrevende og utfordrende, men uten utfordringer kommer vi ikke videre.

Den teknologiske utviklingen har frigjort oss fra mye slitsomt og ensformig arbeid, men nå er det også et spørsmål om den er i ferd med å ta fra oss viktige utviklingsmuligheter. Hvis stadig mer skal løses av maskiner, hvor blir det da plass til oss? I Moss utvikler de roboter, som til og med kan rydde hjemmet ditt.

Selv om noen snakker nedsettende om det å jobbe i kassa på et supermarked, ser jeg at det er et sted hvor noen av mine elever blomstrer. Selv liker jeg å slå av noen ord med de som jobber i den lokale butikken, og jeg føler meg snytt hvis jeg kommer til et sted hvor det bare er selvbetjeningskasser.

Muligens kunne KI skrevet denne teksten, men da ville jeg verken utviklet min tenkning eller formuleringsglede. Jeg ser at det finnes mange skoleelever, studenter, journalister og andre som ikke tenker på samme måte. For dem gjelder det kun å få levert et produkt.

Moderne teknologi er kommet for å bli, men vi må organisere samfunnet slik at det er rom for enkeltmennesker til å utvikle sine ulike evner. Når jeg hører om alle som opplever tungsinn og meningsløshet, aner det meg at vi er på vei i feil retning.

Personlig utvikling innebærer ikke nødvendigvis bare å gå på kurs eller å lese bøker. Det kan være vel så viktig å utfolde seg i den fysiske virkeligheten, der vi både kan observere og bli medhandlende. En utfordring for mange unge, som har tilbragt svært mye av den våkne tiden foran en skjerm.

Hvis vi i økende grad fjernes fra den reelle virkeligheten, forsvinner mange av mulighetene til personlig og sosial utvikling. Vi mister noe av opplevelsen av å være et menneske i verden. To viktige spørsmål er hvordan skal det da gå med menneskeheten, og hvem det er som ønsker en slik utvikling?