Arne Øgaard. Foto: Stig Weston

To mennesker mener sjelden det samme, men det betyr ikke at de ikke kan samarbeide. Likevel ser vi at de gjerne vil danne sitt eget politiske parti, sin egen menighet eller sin egen organisasjon. Innen kamp for klima, naturvern og global rettferdighet er det et stort antall ulike organisasjoner som kjemper for de samme målene, men det er ikke ofte at de klarer å samordne sin virksomhet.

I Trondheim klarte rundt 20 ulike aktører å realisere en natur- og klimafestival i august i år. Hovedarrangører var de lokale avdelingene av Naturvernforbundet, Besteforeldrenes klimaaksjon, Spire og Framtiden i våre hender, hvor både studentlaget og hovedorganisasjonen var representert. Det startet med en parkfest lørdag 23. august. Flere dyktige musikkgrupper stilte opp, mange av de ulike organisasjonene hadde stand. Det var gratis is og boller, og i Naturvernforbundets telt kunne du ta en sofaprat med skuespiller Marianne Meløy. Dessverre la trøndersk yr og gråvær noe demping på stemningen.

Resten av uka var full av tilbud. Skogsturer med soppkyndige og studier av skog og myr. Utstillinger i biblioteket og Vitenskapsmuseet. Reparasjonsverksted og gjenbruk. To visninger av filmen Outgrow the system med etterfølgende samtaler. Filmen viser flere alternativt tenkende økonomer, men også eksempler på alternativ økonomisk praksis, som en medarbeiderstyrt bedrift, sosialt entreprenørskap og samarbeidsøkonomi. Videre kunne du lære om regenerativt landbruk, delta i yoga og naturmeditasjon og ha en sofaprat med næringslivet.

Professor Vigdis Vandvik avviste syv myter om at vi har nok uberørt natur i Norge. NOAH informerte om dyr og dyrevennlig liv. Spire belyste makt i matsystemet. Det var skjøtselsdag i en blomstereng og omvisning i Værnes felleshage. Nat Mead holdt kurs i både økologisk hagebruk og foredrag om biologisk-dynamisk landbruk, og selvsagt var det politikerdebatt i dagene før valget. Den ble dyktig styrt slik at vi fikk et godt bilde av de ulike partienes gode vilje.

Denne oversikten er neppe fullstendig, men i tillegg til å delta i samtaler om filmen, ledet jeg to samtalegrupper i lokalene til Trondhjemsgruppen i Antroposofisk selskap. Den første kvelden drøftet vi hva som ligger i de grunnleggende verdiene frihet og likhet, og på hvilke områder disse kvalitetene kan virke fruktbare i et naturvennlig samfunn. Den andre kvelden kalte vi filosofisk verksted, det var et forsøk på å belyse hvordan ulike grupperinger kan bidra til å skape endring.

Vi laget en lang liste med individer, forbrukere, ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, bedrifter, politikere, media, influensere, undervisning, samfunnsøkonomer, økologiske økonomer, prester og andre livssynsinspiratorer osv. Begge kveldene fikk vi fine samtaler. Det kom mennesker med helt ulik bakgrunn, og alle verdsatte det å snakke med andre om viktige spørsmål. Det skulle ikke være en debatt hvor noen skulle vinne, men en kveld hvor vi kunne utveksle tanker og inspirere hverandre. Mest vellykket ble den første kvelden.

Den andre kvelden falt vi litt tilbake i debattsporet i stedet for å se tilstrekkelig på muligheter. Men dette er jo en ny og viktig samværsform som krever øvelse. Ekstra utfordrende kan det bli hvis noen trekker inn perspektiver som strekker seg ut over det rent materielle verdensbildet. Det kan for noen virke provoserende og for andre uforståelig.

Men skal vi klare å samarbeide om de store oppgavene som presser seg på, må vi være villige til å lytte til og prøve å forstå hverandre. Selv om vi ikke har samme livssyn, har vi jo et felles mål om å redde klima og natur og bør derfor kunne bli enige om konkrete strategier i dette arbeidet.