Andreas Neukirch (51) har utgjort den ene halvdelen av ledelsen i GLS i snart ti år. Vi hadde avtalt et telefonmøte med ham for å snakke om hvordan det er å være en alternativ bank i en krisetid.

„Den finansielle krisen betyr først og fremst at det er mange mennesker som spør seg selv om hva det var som gikk galt, hvilke mekanismer som spilte inn, og videre, hva de selv kan bidra med for at dette ikke skal skje igjen,“ forteller Andreas Neukirch. „Interessen for pengespørsmål er rett og slett blitt større. Når folk begynner å tenke på denne måten, resulterer det ofte i en interesse for GLS. Vi merker på alle de nye kundene våre at grunnen til at de henvender seg til oss faktisk ikke i første omgang handler om en sikker plassering av penger, men snarere om hvilke vurderinger man må gjøre seg når det handler om penger. Dette gir oss meget store muligheter,“ mener han.

Midt i en krise

Men ingenting er gratis. Krisen har ført mange tøffe krav med seg. Også i Tyskland er reguleringen av bankene blitt skjerpet, og det blir stilt økte krav til egenkapital, rapportering og styring. Alternative banker må mestre dette på lik linje med alle andre banker. Markedsutviklingen medfører også at det blir mer krevende å drive bank, og det er vanskelig å sette opp like positive prognoser som tidligere. Situasjonen er mye mer uforutsigbar, og bankene må reagere hurtigere.

I Tyskland og i mange andre land, har finanskrisen resultert i en ‘fastfrysning’ av det såkalte internbankmarkedet, dvs bankenes lån til hverandre. Det har skapt store problemer, spesielt for de bankene som har mer lån enn innskudd. GLS er med i det store tyske andelskasseforbundet, Bundesverband der Deutschen Volksbanken und Raiffeissenbanken. Disse har ikke opplevet denne ‘fastfrysningen’, fordi andelsbankene har tillit til hverandre. For øvrig har GLS, på samme måte som Merkur og Cultura, en sterk innskuddsside og har derfor ikke bruk for penger fra andre banker. Men andelskassene er jo ikke isolerte fra omverdenen. Kampen om innskudd som de konvensjonelle bankene har innledet, smitter over på rentesituasjonen. Dessuten blir alle banker stilt overfor økte krav til egenkapital, noe som også påvirker GLS’ muligheter for å tiltrekke andelskapital.

I begynnelsen av desember traff andelshaverne i GLS derfor en epokegjørende beslutning: Etter å ha operert med uforrentet andelskapital i 35 år, vil det heretter bli utbetalt dividende på andelskapitalen. Avgjørelsen ble lenge og grundig diskutert, og endringen ble vedtatt med et meget stort flertall. Beslutningen ventes å medføre at GLS både kan øke antallet andelshavere og deres gjennomsnittlige andelskapital.

Gir vekst innflytelse?

Den økonomiske krisen har fått folk til å reflektere over hva som har gått galt, men har krisen også medført en økt politisk interesse for den forretningsmodellen som GLS står for?

„Vi har blitt mer kjent i løpet av de seneste årene, og vi har også mottatt noen priser. Det har medført at forskjellige aktører har lært oss bedre å kjenne, noe som har gjort det lettere for oss å være tilstede ved forskjellige arrangementer og å bli hørt i politiske spørsmål. Vi ble for eksempel invitert til en høring i Forbundsdagen om en mulig avgift på finansielle transaksjoner. Vi har også blitt oppsøkt av en gruppe fra Europaparlamentet som ville vite mer om forretningsmodellen vår. Vi blir bedt om å være med på foredrag, bidra med inspirasjon til debatter osv. Men vi kan ikke se at det er blitt endret på noe av den grunn. Man skal ikke overvurdere den innflytelsen vi har,“ slår Andreas Neukirch fast.

Stabil vekst

GLS har igjen i 2011 prestert en enorm vekst. Innskudd har økt med 20 % og utlån med 25 %. Spesielt utlånsveksten fremkaller respekt, – man skal jo huske på at en slik form for sterk utlånsvekst vi så hos noen av bankene før finanskrisen, var drevet av spekulative utlån. GLS låner på samme måte som Merkur og Cultura ut til prosjekter i realøkonomien. Men Tyskland er ikke i økonomisk krise slik som Danmark er. Arbeidsløsheten er den laveste på 20 år. Dessuten er ikke de bransjene som GLS arbeider med blant dem som er spesielt konjunkturutsatte. „Skoler, fornybar energi, matvarer, institusjoner for handikappede, kultur, osv, forsvinner ikke fra en dag til en annen. Nettopp denne sammensetningen er også, fra et bankmessig perspektiv, meget interessant, fordi den skaper stabilitet,“ sier Andreas Neukirch.

I tyske bankkretser snakker man om forskjellen på prosjekter som ‘kommer inn’ og forretninger som ‘skal hentes’. Altså om kundene så å si kommer av seg selv. På spørsmålet om hvorvidt GLS har gjort noe spesielt for å skape vekst, svarer Andreas Neukirch nei. „Det er nesten blitt gjort mindre nå enn før, for vi hadde en ubesatt lederstilling innen PR i noen måneder, hvor vi hadde litt redusert kapasitet. Men utlånsveksten kommer av at vi har spesiell kompetanse innen vårt felt. Vi blir i høy grad anbefalt fra kunde til kunde. Utlånsveksten er ganske jevnt fordelt på bransjene, men akkurat nå er det, – kanskje forsterket av Fukushima-ulykken – en særdeles høy vekst innen fornybar energi,“ forteller Neukirch.

En vare som aldri blir ferdig

Etter hvert har det blitt sjeldent å oppleve en slik vekst innen bankverden, og sett i lys av finanskrisen gir det også en anledning til å være påpasselig, mener Andreas Neukirch. „Prøv å sammenlikne med realøkonomien. Det finnes flere eksempler på bedrifter som vokser. Om et produkt er ønsket og det holder hva det lover, så kan en virksomhet vokse meget raskt og meget bærekraftig,“ sier han.

Men sammenlikningen holder naturligvis ikke hele veien. En avgjørende forskjell på en vare og en banktjeneste er at varen i prinsippet er ferdig når den forlater fabrikken. Hos GLS er produktet aldri ferdig. Hvis det er behov for varen kan den omsettes, om det nå er hos Apple eller GLS. Men forpliktelsen den resulterer i, er forskjellig. „Vår vare er aldri ferdig. Vårt tilbud lyder: Alltid å holde samtalen levende om en bevisst omgang med penger,“ avslutter Andreas Neukirch.