Nr. 2014/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Jannicke Østervold.

Bærekraftig utvikling

Jannike Østervold

Man legger ikke så lett merke til det når noe blir borte, enten det er ord i språket som går ut av bruk eller varer i butikkhyllene som blir borte fordi produsentene har lagt ned virksomheten. Men jammen er det rart at hele kapittelet om bærekraft kan forsvinne ut av nasjonalbudsjettet uten at det blir offentlig ramaskrik.

I hvert eneste nasjonalbudsjett siden 2007 har et eget kapittel vært viet til bærekraftig utvikling. Så sent som i nasjonalbudsjettet for 2014 kunne man lese om hvordan utviklingen var for 17 utvalgte bærekraftindikatorer. Men i årets nasjonalbudsjett er både kapittelet og bærekraftindikatorene fjernet.

I 2005 anbefalte en offentlig utredning (NOU 2005:5) til Finansdepartementet at det utvikles et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling. Tittelen på utredningen, Enkle signaler i en kompleks verden, peker på hvor viktig det er å løfte frem tall som fanger opp nye trekk ved utviklingen samtidig som de gir overblikk. Siden 2005 har Statistisk sentralbyrå laget indikatorer for bærekraftig utvikling. Det er i dag 17 indikatorer som skal vise langsiktige trender og peke på utfordringer innen økonomi, sosiale forhold, ressurser og miljø og internasjonal fattigdom. Listen omfatter netto nasjonalinntekt, generasjonsregnskapet, forventet levealder, befolkningens utdanningsnivå, utvikling i inntektsfordeling, mottakere uførepensjon/arbeidsavklaringspenger, energi-intensitet, gytebestand nordøstatlantisk torsk, avgang produktivt areal, utslipp klimagasser, utslipp luftforurensning, helse- og miljøfarlige stoffer, naturindeks hav og kyst, naturindeks land, tilstand fredete bygg, offisiell norsk bistand, og handel med utviklingsland.

Ved å følge med på utviklingen i disse indikatorene over tid får vi et godt bilde av hvilken vei utviklingen går, hvor vi skal passe på og hvor vi kan se at tiltakene som blir satt inn har hatt effekt. I et stort forskningsprosjekt har Statistisk sentralbyrå (SSB) og samarbeidspartnere sett på bruken av indikatorene i bærekraftpolitikken. De foreslo å få inn mer kunnskap om biologisk mangfold, og Naturindeks for Norge, som ble lansert i 2010, kom inn i indikatorlisten. Naturindeksen gir en bred oversikt over hvordan det går med biologisk mangfold av dyr og planter i forskjellige deler av naturen.

Når alt dette tas ut av nasjonalbudsjettet, går vi glipp av viktig informasjon, som burde være av interesse for alle, uansett politisk ståsted.

I en tid da både sivilsamfunn, næringsliv og media gir stadig mer oppmerksomhet til miljøproblemene er det ikke til å forstå at bærekraftspørsmålet blir nedprioritert i nasjonalbudsjettet. Det er å håpe at dette er en glipp og at oppmerksomheten omkring dette blir så stor og plagsom for regjeringen at kapittelet kommer tilbake igjen i neste nasjonalbudsjett. Økonomisk vekst kan ikke skje raskere enn naturen tillater dersom vi skal ha en bærekraftig utvikling, og for å vite hva som er en bærekraftig utvikling, trenger vi kunnskap. Faren er at statistikerne og forskerne ikke lenger vil prioritere å bruke ressurser på å produsere og forbedre indikatorer hvis de ikke blir brukt. Bærekraftkapitlet må inn i nasjonalbudsjettet igjen!