Nr. 2012/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Banking – because the future matters

Lars Pehrson, Merkur

Publisert: 06/03/2012

Hvordan kan bank- og annen finansvirksomhet flytte fokus fra kortsiktig profitt til langsiktig verdiskapning?

At fremtiden er viktig burde ikke være noen nyhet eller noe man trenger å forklare nærmere. Men ikke desto mindre er store deler av vår økonomiske tankemåte og praksis gradvis i løpet av de siste tre–fire tiårene i den grad blitt sporet inn på en kortsiktig tankegang, at det allikevel gir mening å minne om dette.

De store børsnoterte selskapene er fanget i en logikk som vi kan kalle ‘kvartalskapitalismen’, hvor omverdenens, og derfor også bedriftenes, fokus er rettet mot det neste kvartalsregnskapet. Hvordan vi prioriterer vår økonomiske innsats tar utgangspunkt i at vekst i privat forbruk her og nå blir mer verdifullt enn langsiktige investeringer i vår felles infrastruktur. Og da blir langsiktig forvaltning av felles ressurser, fra fisken i havet til oljen under jord- og havoverflaten og til hele atmosfæren, vanskelig for oss. Alle vil utnytte nettopp sin del av ressursene, og det heller i dag enn i morgen. „Dine barnebarn har ingen verdi“, som den amerikanske investeringsguruen Jeremy Grantham uttrykte det i februar 2012.

Fra venstre Lars Pehrson, Pavan Sukhdev og Ida Auken. Foto: Christian Egge
Fra venstre Lars Pehrson, Pavan Sukhdev og Ida Auken. Foto: Christian Egge

Med dette som impulser besluttet Global Alliance for Banking on Values, som Cultura er medlemmer av, å organisere et side-event i forbindelse med Rio + 20-møtet. Et side-event er et arrangement som holdes i tilknytning til de offisielle FN-forhandlingene, men som er uavhengig av disse. Side-eventer organiseres av enkeltland, samfunnsorgansasjoner eller bedrifter, og utvelges av FN via en prosedyre frem mot forhandlingene. En lang rekke side-eventer ble arrangert både før og under de offisielle forhandlingene, ofte på konferansesenteret RioCentro utenfor Rio de Janeiro, hvor de offisielle forhandlingene også foregikk.

Global Alliance inngikk partnerskap med Green Economy Coalition og den norske paraplyorganisasjonen Forum for Utvikling og Miljø. Vi satte sammen et program med tittelen Banking because the Future Matters, som fra forskjellige vinklinger kunne belyse nødvendigheten av å flytte fokus fra kortsiktig profitt til langsiktig verdiskapning. Samt å vise at bank- og annen finansvirksomhet kan bidra til dette, hvis det gripes an på riktig måte. Dette punktet var nemlig ikke spesielt tilstedeværende i forberedelsesmaterialet til Rio + 20, og det ble kun tatt opp i noen få andre sammenhenger.

Den 17. juni 2012 kunne vi ønske velkommen til et publikum på rundt 70 personer, noe som var ganske bra i Rio +20-sammenheng, hvor de mange andre side-eventene hele tiden konkurrerte om deltakernes oppmerksomhet. Panelet vårt bestod av:

  • Ida Auken, dansk miljøminister
  • Ladislau Dowbor, professor i økonomi ved Universitetet i São Paulo
  • Pavan Sukhdev, økonom, tidligere Deutsche Bank og prominent talsmann for grønn økonomi
  • Nick Robins, HSBC, en av verdens største banker
  • Oliver Greenfield, Green Economy Coalition
  • Lars Pehrson, GABV og Merkur Andelskasse
  • Andrew Kroglund, ForUm, moderator

Et av hovedformålene med arrangementet var å presentere 5 viktige punkter (se boksen til høyre), om hvordan endrede regler og endret politikk kan fremme en mer langsiktig og bærekraftig tilnærming til økonomi.

Fire av punktene er resultatene fra en prosess som foregikk forut for møtet, hvor Global Alliance og Green Economy Coalition sammen med flere inviterte partnere identifiserte og utarbeidet forslagene. Den hyppige bruken av ordene ‘grønn, rettferdig og inkluderende’ kommer av at disse uttrykkene er sentrale for Rio + 20 (green, fair and inclusive). De fire punktene retter seg mot den finansielle sektoren og lovgivningen i forbindelse med denne. Det femte punktet retter seg mot langsiktige offentlige investeringer.

Det å presentere forslag i Rio og sende ut en pressemelding endrer ikke på så mye. Nå begynner det virkelige arbeidet med å gå sammen med samfunnsorganisasjonene om å sette disse punktene på agendaen, både i det politiske liv og i den offentlige debatten.

Fra venstre Lars Pehrson, Pavan Sukhdev, Andrew Kroglund, Oliver Greenfield, Nick Robins og Ladislau Dowbor. Foto: Mona Wærnes
Fra venstre Lars Pehrson, Pavan Sukhdev, Andrew Kroglund, Oliver Greenfield, Nick Robins og Ladislau Dowbor. Foto: Mona Wærnes

Fem skritt mot en langsiktig bærekraftig økonomi

1. Skap incitamenter for private finansielle institusjoner og skap nye offentlige enheter som kan tilby grønne, rettferdige og inkluderende produkter og tjenester.

a) Skap skattefordeler for langsiktige, ansvarlige investeringer.

b) Skap offentlige finansielle institusjoner som kan stille finansiering til rådighet for offentlige investeringer i grønne, rettferdige og inkluderende prosjekter, som (ennå) ikke kan finansieres av den private sektor.

c) Gjør det mer fleksibelt for pensjonskasser og andre regulerte investorer å investere i grønne, rettferdige og inkluderende prosjekter, med kriterier for synliggjøring av den langsiktige verdiskapningen.

2. Større mangfold blant finansielle institusjoner bør sikres for å skape flere innovasjonsmuligheter.

a) Minimum kapitalkrav for (globale) systemisk viktige finansielle institusjoner bør økes.

b) Det bør innføres en progressivt stigende avgift for (globale) systemisk viktige finansielle institusjoner for å dekke den reelle offentlige subsidieringen av ‘too big to fail’-banker.

c) Fjern muligheten for avansert beregning av risikovektede aktiva i kapitalreguleringen for banker, for på den måten fjerne de fordeler dette gir for de store finansielle institusjonene.

3. Praksis for rapportering bør forbedres, slik at omkostninger og fordeler ved finansielle produkter og tjenester i forhold til sosiale og miljømessige faktorer gjøres synlige over en lengre periode.

a) Det bør bygges inn måling av de miljømessige og sosiale omkostningene, noe som i dag ikke reflekteres i de finansielle bokførings- og rapporteringssystemene.

b) Det bør kreves full gjennomsiktighet i bankenes långivning og hos investeringsfond og pensjonskasser.

4. Spekulative aktiviteter i det finansielle systemet uten identifiserbare fordeler for samfunnet bør reduseres.

a) Forbud mot handel for egen regning hos regulerte finansielle institusjoner som er omfattet av innskytergarantiordninger.

b) Innfør en minimumsskatt på finansielle transaksjoner, kombinert med en skatterabatt for langsiktige investeringer.

c) Innfør krav om godkjenning av avledede finansielle produkter (derivater), som inkluderer en vurdering av verdien for realøkonomien. Samtidig skal slike godkjente produkter omsettes via clearingsentraler.

5. Ved vurdering av offentlige investeringer og deres langsiktige virkninger skal det anvendes diskonteringsfaktorer som ikke er urimelig høye og som dermed verdiberegner fremtiden for lavt. I dag anvendes, for eksempel i det danske finansdepartementet, en diskonteringsfaktor på 6 prosent årlig, noe som er så høyt at fremtiden ved kun en 20-årig tidshorisont nærmest forsvinner. Disse diskonteringsfaktorene bør nedjusteres vesentlig.