Svein Berglund var bankens første sjef, og sammen med Alf Bugjerde, Erik Siem og Henriette Fløtra gjorde han det viktige forarbeidet som gjorde det mulig å starte Cultura Sparebank for 25 år siden. En viktig rådgiver og hjelper var også professor Leif Holbæk-Hanssen. Rundt dette var vi en større gruppe som støttet arbeidet på ulike måter.

Svein Berglund ble født 8. april 1936. Han var en talentfull musiker og spilte jazz og også andre musikkformer gjennom hele livet, men han ønsket en sikrere levevei og utdannet seg som siviløkonom i Århus. Her kom han i kontakt med antroposofien, som ble et livslangt engasjement. Han var spesielt interessert i Rudolf Steiners ideer om jordbruk, ernæring og fornyelse av samfunnet.

I 1968 fantes det ikke en butikk hvor du kunne kjøpe økologisk dyrkede grønnsaker. I Oslo var det en helsekostbutikk, hvor jeg kjøpte usprøytet ris, men tilbudet av ferske grønnsaker var svært begrenset. Men allerede fra 1930-tallet fantes de første biologisk-dynamiske gårdene i Norge, og etter krigen økte antallet. I tillegg drev noen gårder etter en metode som kaltes organisk-biologisk. Produktene som ble dyrket på disse gårdene, ble stort sett solgt direkte i nærmiljøet.

Svein Berglund (1936-2021) var Culturas første banksjef.

I 1968 var Svein Berglund med på å starte Forbrukerkretsen for kvalitetsernæring. Målet var å få en butikk i Oslo som solgte matvarer fra det biologisk-dynamiske jordbruket. Allerede i 1969 ble butikken Helios åpnet i Wilhelms gate i Oslo. Butikken trengte et lager, og etter hvert som det ble åpnet lignende butikker i Trondheim, Bergen og Haugesund, vokste dette lageret til en engrosbedrift, som i mange år holdt til i Thereses gate i Oslo. Virksomhetene ble startet som andelslag, og Svein Berglund var i mange år styreleder i andelslaget i Oslo

BRORSKAP I NÆRINGSLIVET

Men virksomheten var ikke bare startet for å støtte bønder som drev biologisk-dynamisk og for å sikre slike produkter til byfolk. Den var også inspirert av Rudolf Steiners ideer om samfunnsfornyelse, kalt tregrening. Grunnprinsippet var å plassere parolene fra den franske revolusjonen på områder hvor de virket fruktbart, det vil si frihet i åndslivet, likhet i rettslivet og brorskap i næringslivet. Det siste ble forsøkt realisert gjennom Helios-fellesskapet, og igjen var Svein Berglund en av drivkreftene, som sørget for at bønder, handelsfolk og forbrukere kom sammen to ganger i året og avtalte hva som skulle produseres og hva som var en mest mulig riktig pris. Her dreide det seg altså om et næringsliv som var bygget på samarbeid og ikke på konkurranse. På disse møtene ble de ulike gruppene kjent med hverandres situasjon og visste hvordan de best mulig kunne støtte hverandre. Fellesskapet var også styrket av en felles interesse for antroposofi og samfunnsspørsmål slik at møtene inneholdt fordypende foredrag og samtaler, og her holdt Svein Berglund ofte innledningene. I perioder med stor uenighet arbeidet Svein for forsoning og gjensidig forståelse.

Helios-fellesskapet fungerte rimelig godt i mange år, men da det på slutten av 1980-tallet kom en stor strøm av økologiske grønnsaker, klarte ikke fellesskapet å tilpasse seg den nye situasjonen. Men Helios engros vokste og gjennomgikk flere strukturendringer, og Svein Berglund deltok i ulike tillitsverv helt til 1995. På slutten av 2000-tallet førte flere uheldige omstendigheter til at engrosbedriften Helios gikk konkurs.

KAN EN NY BANKIDÉ REALISERES?

Allerede i 1982 møttes en gruppe mennesker for å drøfte om det var mulig å utvikle en bank som kunne virke befruktende på alle livsområder uten å være sekterisk og avgrensende. Deltagerne var knyttet til ulike antroposofiske virksomheter. Sammen hadde de tilgang til noe midler, og dette ble starten på Antroposofisk Forvaltningssamvirke, som formidlet penger innen det antroposofiske miljøet. Men målet var å starte noe allment, en bankvirksomhet som mange mennesker kunne slutte seg til og se betydningen av. Ved hjelp av Leif Holbæk-Hanssens innsikt og kontakter ble det mulig å starte Cultura Lånesamvirke i 1986. Mange ville ha en transparent bank som lånte ut penger til samfunnsnyttige og miljøvennlige formål, men hvem ville våge steget med å lede denne banklignende virksomheten? Det var høyst usikkert hvordan det ville bli med inntekter og lønnsevne. Men Svein Berglund våget spranget selv om han hadde en stor familie å forsørge. Dette motet var helt avgjørende for at vi i dag har en velfungerende bank. Mange støttet opp i starten både med arbeid og også gavepenger. Av de tidligere hjelperne ble det Gerd Berge og Turid Aas som fulgte banken videre, og etter hvert kom også Arve Gjetnes med.

I tidligere nummer har vi beskrevet den krevende prosessen med å få virksomheten godkjent som sparebank og dens jevne utvikling frem til det den er i dag. Svein Berglund var banksjef frem til 2003 og styreleder fra 2006 til 2008. Til spørsmålet om Cultura er en antroposofisk bank pleide han å svare at den ble startet av antroposofer, og at det antroposofiske meditasjons- og studiearbeidet ga indre kraft til å bringe ideene inn i virkeligheten, men at målet hele tiden var at dette skulle være en bestrebelse mange mennesker kunne forstå og slutte opp om. For bankens personale holdt Svein i flere år Cultura-skolen, som ga innsikt i Rudolf Steiners ideer om økonomi og samfunn. Hans innsiktsfulle, inkluderende og omtenksomme lederstil skapte en atmosfære som fortsatt preger arbeidet i banken. I alt sitt virke hadde han god støtte av sin kone Borgny, som han giftet seg med allerede i studietiden. Sammen fikk de tre gutter og adopterte tre jenter, som alle omtaler Svein som en tålmodig og omsorgsfull familiefar.

Svein Berglund var den første styreformannen i Dialogos, en organisasjon som arbeider for bedre kontakt mellom det antroposofiske miljøet og den øvrige verden. Han påtok seg også flere tillitsoppgaver i det antroposofiske miljøet, og det hendte at han spilte orgel til handlingene i Kristensamfunnet. På slutten av sitt liv var han og Borgny også engasjert i Camphill landsbystiftelse.

På et Helios-møte i 1979 uttalte Svein: «Alt arbeid må skje i konfrontasjon mellom to plan. Det indre må skoleres ved handling i det ytre, det ytre må sees som et avtrykk av det indre». Gjennom sitt liv og virke viste Svein Berglund at denne uttalelsen var mer enn vakre ord.