Nr. 2018/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Dans i samklang

ARNE ØGAARD / Fra Monica Emilie Herstads solo i hennes eget stykke Daphne and Apollo, Akerselva 2016. Foto: Stein Reusch Weber.

I en økologisk grønnsaksåker i fjellene like utenfor Tokyo arbeider en gruppe mennesker hvor noen er dansere, andre er frivillige sommerarbeidere og fans eller workshopdeltakere ved dansekompaniet.

Danserne er i åkeren til den kjente japanske danseren Min Tanaka. Hans intensjon er å hjelpe dem til å finne sitt eget uttrykk, og han peker i et intervju på at «du kan hente inspirasjon fra de bevegelsene du for eksempel må gjøre for å se en bestemt tomat som henger litt skjult i planten».

Blant danserne er Monica Emilie Herstad fra Norge, som har stelt blant annet auberginer, paprika, okra og aloe. I en reportasje fra NRK 16.09.2017 ble det beskrevet slik: «Hun har vært ute siden klokken 06.00. Arbeidet kan bli avbrutt med 150 former for knebøy før lunsj kl. 11:30».

Mellom hvert danseoppdrag i større teaterhus og på store festivaler inne i bykjernen av metropolen Tokyo er det godt å kunne vie seg til økologisk landbruk, for dyrking til eget sunt kosthold og til småutsalg ved økologiske marked på landsbygden og i Tokyo. Min Tanakas visuelt slående vakre sted ligger en 2 timers togtur utenfor Tokyo.

Arbeidet på åkeren kan bli avbrutt av at en lastebil henter danserne og kjører dem til øvingslokalet. Det er ingen skifting av klær, ingen sminking. I beste fall kan en rekke å sette i en hårstrikk. Men nærheten til naturen gir dansen en helt spesiell kvalitet. «Det er strengt, men man er fritatt fra forfengelighetens åk», sa Monica Emilie Herstad i NRK-intervjuet. «Det er harde dager og de fleste sovner før 22:30.»

Danserne samles også til samtaler hvor de filosofiske refleksjonene er knyttet til utøvelsen av kontemporær kunst, men det er opp til den enkelte og knytte dette opp til sin egen praksis.

PERSONLIG UTTRYKK MED ASIATISK INSPIRASJON

Monica Emilie Herstad har vært i Japan i til sammen 1 år med kulturvisum, fordelt på 5 reiser, hvert opphold varte fra én til tre måneder. Hun er utdannet danser, koreograf og innen dansevitenskap, i tillegg til et gjesteforskeropphold ved Senter for Ibsenstudier, UiO gjennom 3,5 år.

Første gang Monica Emilie Herstad ble ansatt som danser i Min Tanakas produksjon var ved Black Box Teater, etter hans audition der i mai 1993. I tillegg til å ha danset i flere av hans større produksjoner har hun deltatt ved 5 workshops, inkludert det første workshoparbeidet foran den store Vinter OL-forestillingen The Dance of Life i 1994, en forestilling som var inspirert av Edvard Munchs liv og som også ble oppført på ULTIMA-festivalen i Oslo og ved Tokyo International Festival of Performing Arts i Japan. Hun fikk bidra til i alt 7 års internasjonalt kulturarbeid i denne første perioden av sin internasjonale karriere.

Etter å ha gått i lære hos Tanaka, ved både å være koreografi-assistent og prøveleder m.v., ønsket Monica som en naturlig videreutvikling å arbeide med denne asiatiske metoden anvendt på mer vestlig og europeisk drama og kunst, uten at det vil si at hun med det går i en annen retning. Allerede i 1996 hadde hun dannet sin egen kunstenhet, ensemblet herStay. Her har hun gjennom sitt dans- og performance-uttrykk skapt, tilnærmet og spesialisert seg innen Ibsen-fortolkninger, et sted i skillet mellom litteratur og bevegelse, som et kunstnerisk forskningsprosjekt. Slik turnerer hun nå verden over med sin kunst, til New York, Berlin og Asia, først og fremst.

EN MER TROVERDIG DANS

Høsten 2017 gjestet den nå 72-årige Min Tanaka igjen Oslo og hadde en forestilling på byggetomta til det nye Nasjonalmuseet for kunst like ved Aker Brygge. Han danset til cello/synth musikk av den legendariske filmkomponisten Ryuchi Sakamoto og en tåkeskulptur av Fumiko Nakaya. Monica Emilie Herstad skrev i sin anmeldelse av Min Tanaka i The Modern Times, 2017: «Tanaka danset barbent, iført en velbrukt kimono og fremstod like myk og spenstig som en ungdom. Hans danseform som kalles butoh, er en fortløpende improvisasjon til omgivelsene. Han går ut og inn av moderne danseteknikker, og den ultimate tilstedeværelsen er målsettingen».

Monica Emilie Herstad har ønsket å videreutvikle denne impulsen i Norge, og hun søker nå å finne et sted hvor det i tillegg til å utvikle bevegelsen kan drives økologisk jordbruk i mindre skala, til eget dansekompani og til mindre utsalg, gjerne i nærheten av Frogner i Oslo, hvor hun bor. Etter hennes erfaring gir et rent kosthold og en ren kropp en mer troverdig dans. Et sunt kosthold gir både bevegelser og tanker et gjenskinn av transparens og klarhet.