Jeg ble nysgjerrig da jeg hørte at Borgny og Svein Berglund hadde oversatt en bok som ble utgitt på 1950-tallet – og som visstnok handlet om astrologi. Og jeg lurte på hva som var så viktig med akkurat denne boken nå, over 60 år etter at den ble utgitt.

Forfatteren, Frits Hendrik Julius var født i 1902. Han var naturforsker, biolog og pedagog og var preget av tankegods fra Goethe og Rudolf Steiner. Dette er ikke en tradisjonell astrologibok, men han tar utgangspunkt i de 12 urbildene i dyrekretsen og beskriver ut fra dem 12 mennesketyper, inspirert av et antroposofisk menneskesyn og av fenomener i naturen.

Hvis vi bare ser på hans beskrivelse av hver av de tolv dyrekretstegnene kan de synes nærmest karikaturaktige i sin ensidighet. Men Julius bruker disse bildene til å karakterisere krefter som er virksomme i menneskene – krefter som vi alle i større eller mindre grad har i oss. Dersom vi dyrker våre ensidige tendenser, vil vi bevege oss i retning av det primitive dyrestadiet, men mennesket kan i mye større grad enn dyrene velge hva vi vil bruke kreftene våre til. Julius reflekterer over hvordan menneskehånden kan gi, ta, brukes til skaperverk eller holde i våpen.

Julius uttrykker bekymring for menneskets indre liv, at vår moderne verden (allerede for 60 år siden) får oss til å miste oss selv i det ytre kaoset, fortaper oss i detaljer og mister evnen til å fordype oss og skape indre bilder.

Boken er bygget opp ved å gå ut fra solsystemet, til planteriket, dyreriket og mennesket og til det enkelte menneskets muligheter for å gjøre bevisste valg. Vi har selv ansvar for hva vi gjør ut av livet.

I motsetning til mer tradisjonelle astrologibøker, som er sterkt orientert mot enkeltpersoner og deres liv, vil Julius i denne boken oppfordre oss til å se på helheten og hvordan vi som enkeltmennesker kan samspille og utfylle hverandre og fungere i en helhetlig samfunnsorganisme.

Til forskjell fra dyrene må vi lære det meste, vi har ikke de samme instinkter og medfødte ferdigheter. Til gjengjeld er det meget stor variasjon mellom individer og individuelle egenskaper, og vi har store evner til å tilegne oss kunnskap og spesialisere oss til mange forskjellige oppgaver. Dyrene er ferdig spesialiserte fra naturens side.

Dyrekretsen består av 12 bilder. I løpet av ett år beveger solen seg i en stor sirkel på himmelen, gjennom disse. Julius setter dem opp parvis, slik at hvert tegn står sammen med sin motsats. (Stenbukk-Kreps, Vannmann-Løve, Fisk-Jomfru, Vær-Vekt, Tyr-Skorpion, Tvilling-Skytte).

Han omtaler ett og ett av disse parene, og tydeliggjør hva som er typisk for de enkelte og derved også kontrastene mellom dem. I disse beskrivelsene gjør han bruk av bilder fra kunst og litteratur, sagn og fenomener fra dyrenes liv og eksempler fra reelle eller tenkte situasjoner i samfunnet.

Den som kjøper denne boken og forventer en lærebok i astrologi vil kanskje bli skuffet. Men den som er nysgjerrig og søkende etter å forstå mer av den menneskelige natur – og av seg selv og samfunnet vi lever i – må legge av seg sin krepseaktige trang til trygghet og hente frem sitt stenbukk-mot til å utforske et fremmed terreng.