Uttalelsen stammer fra Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker. Eivind Hoff-Elimari vil gjerne hjelpe ham å utforme en miljøpolitikk som kan få velgernes oppslutning. Etter å ha vært innom flere politiske partier og jobb i Bellona, er han nå ansatt i Forskningsrådet og medlem i Miljøpartiet De Grønne. Han argumenterer for at det ikke er nok med teknologiske løsninger eller ‘grønn økonomisk vekst’ for å løse dagens miljø- og klimaproblemer. Vi må få ned forbruket og vise at vi kan leve godt med et lavere forbruk. Et viktig skritt vil være å komme bort fra BNP (bruttonasjonalprodunkt) som mål på samfunnsutviklingen. Vi må i større grad måle det som betyr noe for oss som mennesker.

Vi må få ned forbruket og vise at vi kan leve godt med et lavere forbruk. Et viktig skritt vil være å komme bort fra BNP (bruttonasjonalprodunkt) som mål på samfunnsutviklingen.

Første del av boka gir mye informasjon om uheldige sider av dagens økonomi, om BNPs svakheter og om bestrebelser på å utvikle alternative målemetoder. Bhutan er kjent for å måle brutto nasjonal lykke. I deres spørreundersøkelser finnes interessante spørsmål som «Tar du karma i betraktning hver dag?», «Hvor ofte har du følt deg sjenerøs de siste ukene?» og «Hvor ofte har du følt deg misunnelig de siste ukene?» Men alt er ikke bare lykke i Bhutan, et land som brytes mellom gamle tradisjoner og en moderne utvikling. Eivind Hoff-Elimari tilbragte i 2014 seks uker som frivillig på Bhutans universitet og gir et fyldig og nyansert bilde både av utfordringene og det positive i dette landet.

Forfatterens råd for fremtiden er å styrke betydningen av lokalt demokrati og engasjement. Blant flere eksempler beskrives «Bærekraftig liv på Landås», som viser hvordan man i Bergen har fått til miljørettede og sosiale aktiviteter i et lokalmiljø.

Et annet tiltak er å prioritere mer fritid framfor lønnsvekst. I den sammenhengen blir det litt misvisende å beskrive de trønderske Tine-arbeiderne som gikk ned til 6-timers arbeidsdag, men fikk beholde lønnen. Men eksempelet er likevel interessant fordi det viser betydningen av medarbeiderinnflytelse på arbeidsplassen.

Andre tiltak er å innføre ‘karbonavgift til fordeling’ (KAF), en mye omdiskutert avgiftsform som få av dagens politikere vil gå inn for. Men Hoff-Elimari gir reflekterte eksempler på hvordan dette kan gjøres på en rettferdig måte i Norge. Han argumenterer også for progressiv forbruksskatt og for at det må bli slutt på skattefrihet for reklameutgifter. Til slutt nevner han kort betydningen av å få hevet den etiske bevisstheten hos skoleelevene.

Eivind Hoff-Elimari har omfattende kunnskaper og gir gode beskrivelser av mennesker og steder han møter. Det er mye innsikt å hente i denne boka, men det er neppe nok til å løse de store utfordringene som ligger foran oss både politiske og holdningsmessige. Disposisjonen av boka er også noe skjev. Det blir mye problembeskrivelse og Bhutan, men det kunne godt vært flere eksempler på inspirerende tiltak som er i gang i Norge.