Nr. 2012/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Eg e’ god nok!

Godi Keller, pøbelpedagog

-Vi kaller dem pøbler, og vi kaller oss selv det samme, for pøbel betyr folk, og det som ellers tillegges ordet er de fordommene vi tar ved hornet, sier Eddi Eidsvåg i Pøbelprosjektet

Det hendte for noen få år siden: Sabine Czerny var en lærer med ambisjoner. Som klasseansvarlig i en grunnskole satte hun seg det målet at alle elevene skulle bli gode. Om elever er gode eller ikke måles i karakterer, og i Bayern, der hun levde og arbeidet, gir man karakterer helt ned til de laveste klassene. Så alle hennes elever skulle få gode karakterer.

Problemet til fru Czerny var at hun lyktes. Etter iherdig innsats lå alle elevene i snitt på en av de to øverste karakterer. Først var det kollegaene i parallellklassene som protesterte, og hun ble beskyldt for å jukse. Det hadde hun imidlertid ikke gjort, så rektor måtte fortelle henne i rene ord at hun nok hjalp elevene for mye. Sabine Czerny mente at det var hennes jobb. Følgelig fikk hun sparken. Hun ble deretter tildelt en antatt vanskelig klasse, men gjentok bedriften der, elsket av elevene og verdsatt av foreldrene. Nå rant begeret over selv for ministeriet i München. De ga henne avskjed med begrunnelsen at hun forstyrret skolefreden. Hun ble tilbudt førtidspensjon. Da var hun trettini.

Historien vakte en del medieoppmerksomhet, men forsvant etter noen uker i glemselen igjen. Men ikke for oss i Pøbelprosjektet. Vi vet at dette ikke er et enkelttilfelle, vi vet at systemet med å plassere elever på karakterskalaer krever at en viss prosentdel fyller de laveste regioner. En god karakter mister simpelthen mening hvis ikke den står i kontrast til noen dårlige. Om det nå ikke fantes dårlige, da ville systemet brutt sammen. Systemet trenger og skaper tapere. Derfor var Sabine Czerny ikke til å bære. Vi vet dette, fordi vi til daglig møter konsekvensene av det: Unge voksne som har mistet troen på seg selv og motet til å prøve igjen. Mennesker som står utenfor skole og arbeidsliv, fordi de ikke har fått vite og oppleve at de trengs, fordi de er sikre på at de er ubegavet og nytteløse. Og deres problem forsterkes ofte av at de har funnet sine fluktveier vekk fra dette samfunnet: døgn etter døgn med dataspill, alkohol, heroin …

Vi kaller dem pøbler, og vi kaller oss selv det samme, for pøbel betyr folk, og det som ellers tillegges ordet er de fordommene vi tar ved hornet. For vi arbeider ut fra overbevisningen om at alle mennesker er begavet, også de hvis begavelse ikke blir målt og verdsatt i skolen. Og vi arbeider alt vi kan for at våre kursdeltakere skal kunne legge fra seg de dommene som ble sagt over dem opp gjennom oppveksten.

Vi sier til dem: – Du er vant til at skolen forteller deg om du er bra eller ikke, men det har skolen ikke rett til, og det stemmer dessuten ikke, for du er verdensmester i å være deg selv, og deg selv er det du har og det du skal gå ut fra.

Og prosjektets ledemotiv står trykket på forsiden av våre T-shirts: EG E’ GOD NOK! Og når vi snur ryggen til, kan man lese: DU OG!

Men alt dette arbeidet hadde hatt liten verdi om Pøbelprosjektet ikke hadde den nære tilknytningen til arbeidslivet. Det har i årenes løp blitt en betraktelig krets av sosialt intelligente arbeidsgivere som slår ring rundt prosjektet i det de sier seg villige til å ta imot våre pøbler. De gjør det ikke av medlidenhet og oppofrelse, men fordi de vet at vi har dyktige folk som de har bruk for. Hvis du for eksempel driver en hundekennel, da leter du sannsynligvis etter medarbeidere som forstår seg på hunder og har et godt håndlag for dem. Det finnes ingen målesystemer i skolen som fanger opp en slik begavelse, og det er bare én av mange begavelser, talenter og interesser mennesker har og verden trenger, men som skolen ikke makter å se, fremme og verdsette.

Erfaringen i vårt prosjekt er at det selvsagt finnes mange grunner til at mennesker melder seg ut, også mange som ligger utenfor det en skole eller en etat kan gjøre noe med. Men med et frafall på et godt stykke over 30 % finnes det all anledning til å spørre om hva det er skolen ikke ser og ikke gjør, istedenfor alle de programmene som bygger på at det er noe feil med eleven.

I dette kan Pøbelprosjektet vise andre veier. Det er selvsagt fint at Oppfølgingstjenesten prøver å hjelpe mange elever tilbake til skolen og at Ny Giv* vil minske frafallet, men vi tenker i tillegg at ikke alle skal gå på skolen. For mange kan veien godt gå mer direkte til arbeidslivet. Det bekrefter vår praksis, og det bekrefter våre arbeidsgivere. Finner mennesker bekreftelse der, da vil det kunne gi dem motivasjon til også å ta igjen skolegang de tidligere ikke holdt ut med.

Selv arbeider jeg ikke bare med ungdommene på våre kurs, men en stor del av mitt arbeid er forebyggende: foredrag, kurs og seminarer med foreldre, fosterforeldre, barnehagemedarbeidere, lærere og andre som på en eller annen måte har med oppdragelse og utdanning å gjøre.

For det er simpelthen ikke nødvendig at vi skal ha så mange mennesker som føler seg utenfor. Vi kan tidlig se når et barn er i ferd med å lide overlast i skolen. Og vi kan tidlig hindre at så skjer.

Å unnlate det er ikke dårlig pedagogikk, det er etter mitt syn en forbrytelse.

*) Ny Giv er ekstrahjelp til 10. klassinger med svake faglige resultater. Målet er at de skal klare seg bedre på videregående skole.

Foto: Eddi Eidsvåg som startet Pøbelprosjektet i 1997

Fakta

Pøbelprosjektet ble opprettet i 1997 av bakeren og stand-up-artisten Eddi Eidsvåg. Prosjektet arbeider med å gi unge voksne som står utenfor skole og arbeidsliv mot og selvtillit, gjøre dem oppmerksom på deres begavelser og vise dem at de trenges i samfunnet. Det skjer i et samarbeid med langt over tusen sosialt intelligente arbeidsgivere, som ser på mennesker heller enn på papirene deres. Pøbelprosjektets suksess er godt dokumentert i en rapport utført av konsulentfirmaet Rambøll, november 2011. Prosjektet har sitt hovedkontor i Stavanger, men har pr. idag kurs i Kongsvinger, Elverum, Oslo, Kragerø, Arendal, Grimstad, Lillesand og Søgne.

Godi Keller er pedagogisk medarbeider i prosjektet og har tittelen Pøbelpedagog.

www.pobelprosjektet.no