Nr. 2012/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Klasse ved Københavns private gymnasium.

Eksamen med annen etnisk bakgrunn

Ann Hybertz Frandsen

Københavns Private Gymnasium henvender seg til dansk ungdom med tyrkiske røtter. Dette er en videregående skole som tar ekstra godt vare på de unge, samtidig som den stiller tydelige krav om vilje til læring.

Mitt første inntrykk fra Københavns Private Gymnasium er at dette ser ut som en helt alminnelig videregående skole. Jeg kom til skolen ved titiden om morgenen, og elevene har pause. Her står unge mennesker rundt omkring utenfor skolen og nyter det fine været. De snakker om de har forberedt seg til neste time, eller om de rekker å stikke ned på supermarkedet før timen begynner. Nettopp slik jeg husker friminuttene fra da jeg selv gikk på skolen. Men dette er faktisk ikke en helt vanlig dansk videregående skole. Det er en vesentlig forskjell, for Københavns Private Gymnasium henvender seg primært til elever med tyrkisk bakgrunn. Jeg hadde fått en avtale med rektor Crilles Bacher for å få et innblikk i hvorfor det er behov for en slik videregående skole i Danmark.

Jo flere som får utdanning, jo bedre

Den etnisk tyrkiske innvandrergruppen er den største i Danmark. Ved begynnelsen av 2012 var det i alt 60 390 personer med tyrkisk opprinnelse. Det tilsvarer 1,1 prosent av befolkningen. Men dette har historisk sett vært en gruppe som har hatt de dårligste utdanningsvilkårene.

„På samme måte som det har blitt klart for Tyrkia som nasjonalstat at utdanningssystemet deres må renoveres, hadde det blitt klart for en gruppe foreldre i Danmark med tyrkisk bakgrunn at utdanning er veien til et mer integrert liv, og dermed et bedre liv,“ forklarer Crilles Bacher.

Nettopp derfor henvendte denne gruppen foreldre seg til ham i 2009. De hadde et ønske om at barna deres skulle få en god utdanning i en dansk kontekst, samtidig som de skulle få lov til å bevare sin tilknytning til tyrkisk kultur. Det finnes en rekke grunnskoler i Danmark som henvender seg til danske innbyggere med annen etnisk bakgrunn, men det var ingen videregående skoler. Crilles Bacher har erfaring fra andre videregående skoler og spesielt private skoler, bl.a. det Frie Gymnasium. Han har dessuten vært bestyrer på Niels Brock og vært med på å etablere en videregående skole i Sverige.

„Jeg synes rett og slett at dette er en så viktig oppgave, at så mange som mulig får en så god utdanning som overhodet mulig. Jeg synes at dette prosjektet er godt fordi det gir disse unge en mulighet til å få en god avgangseksamen. Jo flere som får det til, jo bedre. Og jo flere veier vi har til dette målet, jo bedre,“ mener Bacher.

Men hva med integreringen

Det var mye polemikk da skolen ble etablert. For kan det virkelig stemme at det er positivt for integreringen å samle en gruppe tyrkiske innvandrere på en og samme skole?

„Det er jo ingen som spør om det er integrasjon når andre grupper ungdom konsentreres på noen særlige skoler. Det er en viss form for segregering vi legger opp til, men det gir også en trygghet hos elevene,“ forklarer Crilles Bacher.

Elever med annen etnisk bakgrunn føler på mange måter den danske kulturen på videregående skoler litt for fjern i forhold til deres hjemlige miljø. Derfor kan det være vanskelig å finne seg til rette på den videregående skolen for disse unge. Det kan føre til at mange velger å droppe ut.

„Det tradisjonelle eksempelet er alkohol- og festekulturen på de danske skolene. Muslimske elever drikker ikke, og det skal man få lov til å la være. Men det setter altså noen grenser for hvor integrert man kan bli i en klasse hvor det kanskje bare er en eller to muslimske elever. Det er jo en sentral del av den danske ungdomskulturen at det legges opp til å ha et forhold til alkohol, men dette ekskluderer disse elevene,“ sier Crilles Bacher.

Københavns Private Gymnasium har ikke noe ønske om at deres elever ikke skal ta en utdanning som integrerer dem i det danske samfunnet. „Vi tror at elevene blir styrket i formingen av sin egen identitet ved at de lærer at de står med ett ben i to ulike kulturer. Hverdagen vår er preget av at de ikke trenger å fortelle noen hvorfor de ikke drikker øl eller hvorfor noen av pikene går med skaut,“ forteller Bacher.

For å motarbeide at skolen skal bli isolert, samarbeider Københavns Private Gymnasium av og til med andre videregående skoler. Skolen har for eksempel planlagt et diskusjonsmøte for de unge, hvor de inviterer elever fra andre skoler til å komme på besøk for å debattere ulike temaer.

Tyrkisk som annet språk

På tross av at de fleste elevene på Københavns Private Gymnasium har tyrkiske røtter, har skolen likevel måttet slåss for å få lov til å tilby elevene tyrkisk som annet fremmedspråk.

„Noen har følt seg provosert av at skolen ble etablert og at vi søkte om tyrkisk som annet fremmedspråk, men nå tror jeg alle forstår at dette faktisk er en veldig god idé,“ sier Crilles Bacher.

Tyrkia har en voksende økonomi og den danske handelen med Tyrkia øker stadig. På skolen har man den holdningen at det skal være naturlig at vi i Danmark har solid språkkompetanse i tyrkisk.

„Jeg synes at det er rimelig at man anerkjenner at våre elever har kompetanse på områder som Danmark har behov for. Så det var helt naturlig at vi søkte om godkjenning av tyrkisk som annet fremmedspråk. En godkjenning som vi nå har fått,“ forteller Bacher.

Elever ved Københavns Private Gymnasium

Coaching av elevene

Mye av undervisningen foregår på samme måte som på andre videregående skoler i Danmark, men Københavns Private Gymnasium skiller seg vesentlig ut på to måter. Hver dag er det en modul midt på dagen hvor elevene selv arbeider med leksene sine. Det er en eller flere lærere tilstede som hjelper elevene. Man kan kalle dette en slags utvidet leksekafé, men midt på dagen, slik at alle elevene har anledning til å delta.

Coaching er en annen ting som Københavns Private Gymnasium har lagt inn i sitt system. Veiledning er tradisjonelt ivaretatt av profesjonelle studieveiledere, men her på skolen ivaretas oppgaven av elevenes egen lærer eller en av de to coachene som er ansatt ved skolen. Dessuten er det lagt inn ett kvarters samtale en gang hver uke mellom den personlige veilederen og eleven for å følge opp hvordan det går.

„Vi vet at dette fungerer meget bra for elever som har hatt det litt vanskelig. Men jeg tror også på at de elevene som faktisk klarer seg bra, kan prestere enda bedre ved å få coaching på denne måten. Læreren kan for eksempel anbefale eleven en bok eller en teaterforestilling, som eleven kan få mye ut av,“ sier Crille Bacher.

Vilje til læring

Selv om man på noen måter følger elevene tettere enn det som er tilfelle på andre videregående skoler, betyr ikke dette at det ikke er fokus på det faglige.

„Vilje til læring“ er den første setningen man møter når man går inn på skolens hjemmeside.

Det er for å signalisere at det er dette vi vil formidle. Og hvis ikke elevene ønsker dette, så synes vi at de skal finne seg en annen skole. Heldigvis er det et godt utvalg av andre utdanningstilbud,“ sier Crilles Bacher.

Og elevene ved Københavns Private Gymnasium virker som om de er svært motiverte. De har en klar bevissthet om at de vil ha en videregående utdanning, og dette er de meget motiverte for. „Spør man elevene våre om hva de vil med livet sitt, så svarer de typisk at de vil ha en bedre utdanning enn foreldrene deres har fått. Om man spør de vesteuropeiske unge om det samme, så svarer de mest sannsynlig at de ønsker seg et godt liv. De sistnevnte elevene tenker ikke på utdanning som et problem. Foreldrene deres er velutdannete, og de tar det nærmest som en selvfølge at dette er noe de også skal ha. Og der tror jeg at vi har en vesentlig forskjell. Vi har en gruppe elever her på skolen vår som gjerne vil jobbe hardt og som er nysgjerrige og ambisiøse,“ konkluderer Crilles Bacher.

Københavns Private Gymnasium er kunde i Merkur, vår søsterbank i Danmark.