Nr. 2021/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Aktuelle bøker

En ny økonomi er mulig

Arne Øgaard

Publisert: 29/09/2021

Mariana Mazzucato vil at det offentlige skal delta mer aktivt i økonomien, men jeg ser for meg at det må bli gjennom noe helt annet enn den staten vi har nå.

Økonom Mariana Mazzucato er ikke bare teoretiker, men hun samarbeider aktivt med ledere i offentlig sektor for å finne fram til nødvendige endringer i økonomien. Hun er spesielt kritisk til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige virksomheter. Hun har i sin siste bok flere eksempler på at de som får anbudene enten byr så lavt at det går ut over kvaliteten, eller at de ikke klarere å gjennomføre prosjektene, slik at mye må gjøres på nytt med sterkt økte utgifter. Men hun er også kritisk til at det offentlige tar inn metoder fra det private næringslivet og har eksempler på uheldige virkninger av New Public Management i omsorgsektoren. Hun nevner også prosjekter hvor det offentlige har gått inn med risikokapital, men hvor de private har stukket av med hele gevinsten. Mazzucato er altså skeptisk til mye av det de i det offentlige gjør i dag, men ser for seg at de kan bidra på en annen måte i fremtiden hvis de kan oppnå større ytre og indre frihet. «En offentlig sektor som mangler fantasi, vil få problemer med å skape fellesskapsverdier.»

Skal samfunnet utvikles i en positiv retning, kan vi ikke basere oss på investorenes tilfeldige påfunn. Mazzucato påpeker at vi i stedet må ha klare mål for hvordan vi vil utvikle samfunnet, og så kan staten og private investorer samarbeide om å finne de beste løsningene. Månelandingene som startet i 1969, kunne bare realiseres gjennom et slikt samarbeid. På 45 sider gir hun en detaljert beskrivelse av hva som hendte, men amerikanerne kom ikke bare til månen. Virksomheten ga et stort antall arbeidsplasser og medførte teknologisk utvikling på en rekke ulike områder.

I dag beskriver FNs bærekraftsmål 17 sentrale utfordringer, og i tillegg har vi fått koronapandemien. Mariana Mazzucato gir en klar oversikt over dagens situasjon. Men det viktigste i boken er hennes sju prinsipper for en ny økonomi. Her kan jeg bare peke på noen hovedpunkter.

  1. Vi må bort fra profittmaksimering og fokus på aksjonærverdier og over på en mer interessedrevet styringsstruktur.
  2. Staten må bidra til å gi markedene en retning ved å justere konkurranse­vilkårene.
  3. Fellesskapet må gi mål for økonomien. Dette krever samarbeid og ikke konkurranse.
  4. Vi må begynne med å spørre om hva som skal gjøres, for deretter å se hvordan dette skal finansieres.
  5. Rettferdig fordeling og inkluderende vekst krever at det legges større vekt på gode arbeidsplasser og kollektivt eierskap.
  6. Selskapene må styres på nye måter, og det må utformes nye typer kontrakter mellom næringslivet og det offentlige.
  7. For at verdier skal bli skapt kollektivt, må vi fremme nye former for deltagelse i verdiskapingen, via gjenoppliving av debatt, diskusjon og konsensusdannelse.

Dette korte sammendraget gir bare et lite innblikk i forfatterens mange ideer. Hun bidrar utvilsomt med viktig nytenkning på det økonomiske området. Hovedvisjonen hennes er målrettet samarbeid mellom det offentlige, privat næringsliv og også sivilsamfunnets organisasjoner.

Når jeg prøver å se dette for meg, anser jeg at det offentlige eller allmennheten må representeres med noe annet enn dagens storting og regjering. Disse virker i dag å ha nok med å detaljstyre landet gjennom stadige revisjoner av lover og regler. De folkevalgte representerer først og fremst rettslivsområdet, og jeg er skeptisk til hva de kan utrette i næringslivet, like skeptisk som jeg er til mange av dem som driver frem dagens næringsliv. Jeg ser derfor for meg en ny type offentlighet, som representerer forbrukerne, miljøet og fornuften, og som samarbeider med de kreative i næringslivet. Men rettslivet vil også ha en oppgave ved å bidra til styring av pengestrømmen.