Nr. 2013/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Omslag på boken Hvorfor moderne arktiektur har blitt så stygg.

En provoserende bok om arkitektur

Arne Øgaard

En norsk sosiolog og en svensk billedkunstner vekker til debatt og ettertanke med ‘En sort bok om arkitektur’.

Forfatterne liker ikke alt de ser av moderne arkitektur, og deres hovedbudskap gjenfinnes i følgende avsnitt:

„Mye av den førmodernistiske bebyggelsen rundt oss er fortsatt til stede fordi den kontinuerlig blir ivaretatt. Den blir ivaretatt fordi den betraktes som en skattekiste av omtanke og skjønnhet. En hver form for arkitektur som ikke er modernistisk, kan representere vår tid likeså godt som den tiden den ble bygget i. Enten den består i glitrende praktbygninger eller tilbakeholdne bolighus som føyer seg inn i sine omgivelser, er den uttrykk for løsninger som har vist seg å fungere.“

En kan selvfølgelig beskylde forfatterne for å være nostalgiske, for å undervurdere menneskets behov for nyskaping og for å mangle evne til å oppleve det kvalitative i det nye. Forfatterne er ikke mot utvikling, men hevder at denne kan ta med seg det beste i det foregående. De nevner også eksempler på moderne arkitektur som de verdsetter.

De beskriver to trusler mot en god utvikling i arkitekturen. Den ene er det økonomiske presset, som begrenser arkitekten og byggherrens muligheter. Den andre er at arkitektene har begynt å se på seg selv som en slags skulptører, som lager fascinerende bygg uten tanke på byggenes funksjon, deres plass i omgivelsene og brukerens behov. Vi har fått en gruppe internasjonale stjernearkitekter, som reiser sine byggverk rundt om i verden uten at disse passer inn i det lokale særpreget. Mange vil utvilsomt oppleve slike påstander som ensidige og at de på ingen måte dekker hele virkeligheten. Men forfatterne har rikelig med eksempler som understøtter deres utsagn. De hevder videre at modernismens impuls var å bryte med alt gammelt og frembringe noe helt nytt. Men den stilen som en gang var det nye er i dag blitt noe fastlåst. Den italienske arkitekten Gabriele Tagliaventi gikk så langt som til å kalle modernismen for den siste totalitære ideologi. Arkitekter har et sosialt ansvar ved at de former menneskenes livsmiljø, men det virker ikke alltid som om arkitektene er seg tilstrekkelig bevisst denne siden av sitt arbeid. Kommunikasjonen mellom sosiologer og arkitekter er ikke alltid god.

Bokens kritikk kan selvsagt ikke gjelde alt som det store mangfoldet av arkitekter har frembrakt, men forfatterne påpeker noe de opplever som vesentlig. Forhåpentligvis vil denne boken stimulere til en konstruktiv debatt.

„Vi har fått en gruppe internasjonale stjernearkitekter som reiser sine byggverk rundt om i verden uten at disse passer inn i det lokale særpreget.“


Alexander Z. Ibsen og Christopher Rådlund
En sort bok om arkitektur
Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg
Dreyer 2012