Den økonomiske krisen har i tillegg fått regjeringer over hele verden til å sette på bremsene når det gjelder utbyggingen av alternativ energi. Uansett om det gjelder transport, oppvarming eller produksjon av strøm, så har de gamle energikildene nemlig fordelen av at de allerede er etablerte. Det eksisterer allerede kullkraftverk, oljefyrer og bensinstasjoner, og derfor er det på kort sikt billigere å fortsette som før. De konvensjonelle løsningene virker som det sikre valget, som alle faller tilbake på.

Men er det i virkeligheten særlig sikkert? Kan man stole på de prognosene som sier at det stadig er masse olje igjen? Produksjonskostnadene stiger voldsomt i takt med at det blir vanskeligere å utvinne de siste dråpene. Dessuten, hvem sier at vi også i fremtiden vil tillate at vi brenner av alt sammen, med risiko for å undergrave våre egne muligheter til å kunne bo på planeten?

Kanskje skal man, – og her tenker jeg spesielt på lovgivere og regjeringer, – begynne å se på alternative energikilder og energisparetiltak som det sikre valg og den fortsatte bruken av fossilt brensel som den brennende plattformen den er.

Mens de tenker over dette, så er den gode nyheten at det er flere muligheter til å handle som individ enn det noen gang har vært tidligere. Det er i dag mange erfaringer med husbygging som reduserer energiforbruket vesentlig. Det er blitt attraktivt å montere solcelleanlegg på taket eller å gjennomføre energisparetiltak både i eneboliger, borettslag og skolebygg.