Vi som prøver å forandre samfunnet, vet at det koster. Det koster penger. Dersom pengene er tilgjengelige, kan de fungere som en drivkraft for å få viktige prosjekter i gang. Denne innsikten er allmenn, men handlekraften og visjonene som trengs for å sikre at viktige prosjekter får de nødvendige pengene – de er ikke allmenne. Heldigvis finnes det noen ekstraordinære mennesker blant oss, og en av dem var Erik Siem.

Erik Siem gikk bort 04.07.2021, 81 år gammel. Han var med på å grunnlegge først Cultura Lånesamvirke i 1986, og videre Cultura Bank i 1997, der han satt som styreleder fra 1997 til 2005.

Cultura Lånesamvirke ble startet opp på 1980-tallet, tiåret da Margaret Thatcher lanserte slagordet «there is no alternative» – hun mente markedsliberalismen var eneste mulighet. Men det var også tiåret da en liten gruppe mennesker gikk sammen for å starte opp en finansinstitusjon som skulle bryte med tidens grunnleggende syn på pengenes rolle i økonomien. De skapte en bank der lønnsomhet og avkastning ikke var hovedmålet. Erik var opptatt av at pengene ikke hadde noen verdi i seg selv, de var kun et middel. Formålet med Cultura var å kanalisere penger mot samfunnsnyttige prosjekter, pengene skulle fremme «reell økonomisk verdiskapning innenfor et langsiktig perspektiv for naturen og menneskene».

De som var med å starte Cultura Bank gjorde det fordi de så et behov for en banklignende finansinstitusjon som kunne fungere som et alternativ til tidens ensidige vekt på styring av kapital mot formål som ga høyest mulig økonomisk avkastning. Erik Siem og de andre grunnleggerne ville frigjøre seg fra tradisjonell kapitalistisk tenkning, og for å lykkes med det i praksis var de nødt til å grunnlegge en bank. Dermed skapte de et alternativ, både til Thatchers markedsliberalisme og til kommunistisk sentralstyring. Det hele startet med 50 medlemmer og 423 000 kroner i kapital i 1984. I dag har Cultura Bank ca. 6 600 kunder og 1,23 milliarder kroner i forvaltningskapital. Det alternativet som ikke fantes på 1980-tallet, det finnes i dag. Vi er mange som er opptatt av at pengene våre skal brukes til å forme det samfunnet vi ønsker å leve i, og dette er viktigere for oss enn å få høyest mulig rente. Takket være Erik og miljøet rundt ham finnes det i dag en bank for oss. Det eksisterer også en lang rekke prosjekter som har fått nødvendig finansiering for å sikre at ideer har blitt til realitet, alt fra biodynamisk landbruk og små oppstartsbedrifter til alternative helse- og utdanningsløp.

Erik var inspirert av antroposofien, noe han hadde fått inn med morsmelken og studert inngående i sitt voksne liv. Filosofiretningen har blant annet et syn på tregreningen av samfunnet, etter prinsippene om frihet, likhet og brorskap. Frihet representeres av organisasjonslivet og kulturen, likhet fremmes gjennom rettigheter i det offentlige, og brorskap skal gjennomsyre næringslivet. Det er særlig dette siste prinsippet som lå bak visjonen for Cultura Bank. Istedenfor et næringsliv basert på konkurranse, maksimering av avkastning og oppbygging av store private formuer, skulle næringslivet organiseres rundt prinsipper om samarbeid og brorskap. Cultura Bank var et initiativ for å gi pengene en ny, og uselvisk funksjon i samfunnet.

I bisettelsen var det flere familiemedlemmer som trakk frem Eriks sterke moralske kompass, han var et menneske som levde sitt liv nært opp til de verdiene han ble oppdratt til. Han leste filosofi, lærte familien sin å verdsette naturen og jobbet hardt for det han trodde på. Sene kvelder ble brukt på den 7-årige prosessen det var å overbevise myndighetene om at det var mulig å skape en bank som ikke hadde lønnsomhet som sitt primære mål. Pionerene bak Cultura Bank ga seg heldigvis ikke. Nå er det opp til de neste generasjonene å videreføre prosjektet.