Men forandring kan ikke bety at alt blir som før. Det kan ikke bety at vi skal fly like langt og forbruke like mye. Kloden tåler ikke vårt overforbruk, og rettferdig er det heller ikke. Mange av de små og økobevisste virksomhetene har gått i dvale under restriksjonene. Spørsmålet er om de kan våkne til liv igjen og om de kan bli flere. Det avhenger av at vi støtter opp ved å bruke dem. Det samme gjelder store deler av det utøvende kulturlivet. Det trenger at vi fyller konsertlokaler, festivaler og teatre, og kanskje får vi se noe helt nytt som har modnet seg frem under stillstanden.

For mange har det vært økonomisk krise. Myndighetenes støtteordninger har ikke dekket alle behov. Men for andre med fast lønn har pengene derimot hopet seg opp. Det har rett og slett ikke vært mulig å bruke dem på noe gledefylt. Vi som har sett kronene samle seg på kontoene, har et visst ansvar for å få dem inn i en positiv sirkulasjon. Vi kan bruke dem på virksomheter som bidrar til å skape positiv forandring.

Noen har måttet lære seg å leve med lite, men vi som har mye, må nå øve oss i å se de sosiale virkningene av pengebruken. Vi kan vise verden at vi ikke er en primitiv homo economicus, som kun er opptatt av å kjøpe billig og selge dyrt. Vi kan strekke vår bevissthet ut over de mest primitive behovene og se oss om etter hva verden trenger.

Et viktig spørsmål er om vi vil bli et mer digitalt samfunn og hva dette kan innebære av fordeler og utfordringer. Mange har vært aktive på Teams og Zoom. Dette har spart både reiseutgifter og utslipp av drivhusgasser. Nettmøter kan være effektive til å få klargjort praktiske forhold, men ut fra min erfaring blir det en helt annen kreativitet der mennesker møtes fysisk. Det er viktig å tenke over hvilke kvaliteter som oppstår i levende menneskemøter, der kan vi av og til oppleve at to pluss to blir mer enn fire.

Mange elever og studenter har slitt med å tilegne seg digital undervisning. De trenger menneskelig kontakt for å lære, men også andre trenger menneskemøter for å få nødvendig hjelp. Digital kontakt opphever ikke alltid følelsen av ensomhet. Likevel snakker politikerne om at samfunnet fortsatt må digitaliseres og rasjonaliseres.

Bak denne visjonen ligger det ønsker om økonomiske innsparinger, men for at dette ikke skal gå ut over mulighetene til nødvendig menneskemøter og opplevelse av fellesskap, trengs det motstemmer. Vi må aktivt se på muligheter til å finne områder hvor mennesker kan møtes og utvikle seg sammen. Etter min erfaring oppstår de beste sosiale fellesskapene der mennesker kan gjøre noe sammen. Det kan være kulturelt skapende eller i løsningen av praktiske oppgaver.

Skal vi klare å skape et bedre samfunn, må vi arbeide aktivt for å danne aktive menneskelige fellesskap. De kommer ikke av seg selv.