Nr. 2012/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kvinne ved symaskin i Bangladesh.

Fra lite til stort

Arne Øgaard

Ett menneskes handlinger kan ha store konsekvenser både i positiv og negativ retning. Innføringen av mikrokreditt er et enestående eksempel på positive ringvirkninger.

Mohammad Yunus tilhørte den vellykkede overklassen i Bangladesh. En dag oppdaget han at mange av de fattige måtte låne penger til svært høy rente. Han kom i snakk med noen kurvflettersker som ikke hadde råd til å låne penger og som derfor måtte arbeide for en mellommann som skaffet dem råvarene og stakk av med så mye av fortjenesten at de måtte tigge i tillegg til å arbeide. Ved at de fikk et lite lån på rimelige vilkår, ble de uavhengige av mellommannen og kunne leve av arbeidet sitt.

Yunus ble overrasket over hvor lite penger som skulle til for å gi mennesker et nytt og bedre liv. Med utgangspunkt i denne oppdagelsen startet han opp med mikrokreditt og det som ble Grameen bank. De lånte ut penger til kjøp av symaskiner, husdyr, mobiltelefoner og mye annet som ga grunnlag for en livsinntekt. Ideen spredte seg raskt, spesielt etter at Mohammad Yunus fikk Nobels fredspris, og i dag er dette kjempestort, og mange ulike aktører er involvert. Over 100 millioner mennesker har nå mottatt mikrokredittlån. De aller fleste er gode tilbakebetalere, og små penger har gitt mange mulighet til en nødvendig livsinntekt. Noen av utlånerne er rene idealister, som den norske Strømmestiftelsen, mens andre har et mer kommersielt preg.

Håndverksproduksjon i Uganda Foto Strømmestiftelsen.jpg
Kvinnelig mikro-entreprenør i Uganda satser på kurvfletting.
 

I Norge har vi NMI – Norwegian Microfinance Initiative, hvor fondsmidlene kommer fra næringslivsgiganter som Ferd, DnB, KLP, Storebrand og det statlige Norfund. Den totale kapitalen i NMI er 600 millioner kroner. Av denne summen kommer halvparten fra offentlig sektor og halvparten fra de private aktørene.

Det er reist kritikk mot en del av mikrokredittforetakene for høye renter og dårlig kundebehandling. Når noe er blitt så stort, kan en ikke vente at alt er like bra, men begge de to største norske aktørene viser på sine hjemmesider at de har god oppfølging av pengenes sosiale effekt.
Kvinne fra Uganda Foto Strømmestiftelsen

Denne kvinnen i Uganda har skaffet seg ku ved hjelp av mikrokreditt. Nå kan hun leve av å selge melken.

Det hele startet altså ved at en mann fikk en ide etter at han hadde snakket med noen kvinner på vei fra et møte. Han valgte å gjøre noe med ideen, og dermed var det hele i gang.

Vi lever i dag i en verden hvor det er en stadig stigende misnøye med det økonomiske systemet. Mange mennesker føler seg utestengt fra det som skulle være samfunnets husholdning og som skulle sørge for en rettferdig fordeling av ressurser og arbeidsoppgaver. I en slik situasjon er det høyst forståelig at mange velger å protestere, slik vi for eksempel så i høstens store Wall Street- demonstrasjoner. Demonstrantene fikk sympati fra mange, men oppnådde ikke konkrete endringer. Selv de politikerne som støttet dem så ikke ut til å vite hvordan de best kunne hjelpe i praksis.

Ønsker en å oppnå konkrete endringer er det sjelden nok å protestere, det kan være vel så viktig å støtte opp om realiseringen av nye konkrete tiltak. Å sette penger i Cultura Bank er å bidra til å realisere ideen om en mer fornuftsstyrt økonomi. Cultura bank er en av mange banker som arbeider ut fra denne ideen. Banker som har fått økt oppslutning gjennom det siste tiåret. Disse ideene sprer seg ikke like fort som ideen med mikrokreditt, men kan raskt bli større når flere mennesker ikke bare forstår betydningen av tankene bak disse bankene, men også forstår at ens egne handlinger har stor verdi.

Kvinne med høns i Bangladesh, Foto Strømmestiftelsen.JPG

Ved hjelp av mikrokreditt har denne kvinnen i Bangladesh skaffet seg en hønseflokk, som gir levebrød for familien.