Nr. 2020/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrettbilde av middelaldrende kvinne med lyst hår
Hvem kan gjøre hva for klimaet?

Hva kan politikerne gjøre for klimaet?

Benedicte Lund, MDG / Benedicte Lund

I Østfold-delen av Viken har flere kommuner nå fått viktige verktøy på plass for å implementere et klimabudsjett. Det vil gjøre det mulig å følge med på utslippsreduksjonene og sikre at vi når våre mål.

I Moss har vi etter siste kommunevalg erklært at vi “erkjenner natur- og klimakrise og slik legitimerer virkemiddelbruk og prioriteringer for å holde oss innenfor naturens tålegrenser”. Det er vi stolte av, og glade for at vi har gjort. Denne erkjennelsen er også førende for den nye kommuneplanen vi skal vedta om litt.

Den setningen gir dessuten nødvendig og positiv “tommelen opp” til alle våre flinke ansatte i kommunen, som virkelig ønsker å ruste kommunen for de kommende 10-årene, både for å bli klimanøytral og for å kunne håndtere de klimaendringene vi ser kommer.

Klimabudsjett

I samarbeid med Klima Østfold har flere kommuner i Østfold nå fått viktige verktøy på plass for å implementere et klimabudsjett. Det vil gjøre det mulig å følge med på utslippsreduksjonene og sikre at vi når våre mål. Fra politikerhold er vi særlig opptatt av at det i alle saksfremlegg vi skal behandle står verbalt beskrevet hva slags klimaeffekt de enkelte vedtakene vil medføre. Dette er viktig for å opprettholde tett fokus på de nødvendige klimahensyn vi må ta.

Lokal trafikk er helt sentralt i enhver kommunes klimapolitikk. Helt konkret så betyr dette at alle tiltak som har med transport og ferdsel å gjøre skal ha økt andel kollektiv, sykkel og gange som øverste prioritet. Det er samtidig viktig å minne innbyggerne på at noen ganger betyr det å prioritere myke trafikanter på privatbilens bekostning. Også når det gjelder parkeringspolitikk.

Innen 2024 skal alle kommunale kjøretøy være nullutslipp, og etter hvert som anleggsmaskiner og tyngre maskineri skal skiftes skal også disse være nullutslipp.

Vi har også utviklet en ambisiøs sykkelplan, med klart definerte prioriterte hovedtraseer for sykkel. Disse skal være sammenhengende og legge til rette for trygg, effektiv og hyggelig bruk av sykkel til skoler og arbeidsplasser samt knutepunkt for pendling. Kommunen finansierer noe selv, men søker også midler fra fylket og samarbeider tett med Statens Vegvesen om gjennomføringen.

Fra forurenser til kollektivtrafikk

Det politiske styringsflertallet i Moss er dessuten enige om å prøve ut en ordning med Karbonavgift til fordeling (KAF), som vil gjøre det mulig å legge en avgift på det som forurenser og gi pengene direkte tilbake til noe som gir redusert forurensing. Dette kan for eksempel være økt P-avgift utenfor de store arbeidsplassene med subsidiering av busskort i stedet.

Innen 2024 skal alle kommunale kjøretøy være nullutslipp, og etter hvert som anleggsmaskiner og tyngre maskineri skal skiftes, skal også disse være nullutslipp.

Så må vi tenke knutepunktutvikling, så heretter vil vi ikke si ja til større boligprosjekt utenfor de definerte områdene. Alle bygg i kommunal regi skal ha så høy miljøsertifisering som mulig. For eksempel er den nye Hoppern Ungdomsskole bygget i heltre, med solceller på taket og få parkeringsplasser.

Kommunen har samarbeid med lokale industribedrifter om levering av fjernvarme, som forsyner alle bygg i Moss sentrum (basert på brenning av havreskall fra mølla i byen), og vi ønsker at kommunens strømavtaler skal opprinnelsesgaranteres for klimanøytral kraft.

Moss havn har nettopp etablert landstrøm-anlegg, så nå håper vi at skip som kommer til byen legger opp til å benytte tjenesten. Vi håper videre at Statens vegvesen vil legge opp til elektrifisering av Bastøfergen, også på mossesiden. De får det til i Horten …