Vi hører om hvor ubehagelig stort „vårt økologiske fotavtrykk“ er, og at hvis alle på jorden skal ha samme levestandard som oss, så trenger vi noen ekstra jordkloder for å få nok ressurser. Vi vet det, men kanskje velger vi likevel å tenke minst mulig på det, fordi det er så ubehagelig. Det livet vi lever nå er ikke bærekraftig. Men hvis vi ikke er villig til å gjøre endringer i vårt liv, dømmer vi samtidig mennesker andre steder på kloden til sult og fattigdom. Det er ikke nok ressurser til at alle kan leve som oss.

Iblant dukker det likevel opp enkeltmennesker som har visjoner som kan omsettes i det praktiske hverdagslivet og som gjør mer enn å prate og teoretisere og fortelle oss hvor raskt det går nedenom og hjem. En slik mann er Arthur Granstedt, en pioner i det biodynamiske jordbruket. Han er mannen som gjentatte ganger forsøkte å få støtte til sitt forsøksprosjekt, som nesten hadde gitt det opp, men som til slutt fikk muligheter til å gjennomføre studiene som viser en mulig vei til en fremtidig bærekraftig landbruksproduksjon, og som også peker på behov for endringer i det moderne kostholdet.

Konvensjonelt jordbruk og husdyrhold er ikke bærekraftig. Det forurenser omgivelsene og utpiner jorden. Arthur Granstedt i Ytterjärna ønsket å finne ut hvordan jordbruket kan innrettes slik at jordens fruktbarhet kan bevares og til og med forbedres, forurensning reduseres eller fjernes helt, samtidig som vi får mat som er bra for vår helse og vårt velbefinnende, og det blir nok mat til alle. Dette ble etter hvert til EU-prosjektet BERAS implementation, som har som mål å etablere økologiske kretsløpssamfunn, som inkluderer hele produksjonskjeden fra jord til bord og å utvikle en diett som er ‘Østersjøvennlig’. Østersjøen påvirkes av vann som renner ut fra 10 land, og det er ca. 90 millioner mennesker som bor rundt Østersjøen. Forurensningene fra jordbruket er formidable.

I Ytterjärna har Granstedt og hans kolleger utført en rekke dyrkningseksperimenter, der forskjellige rotasjonsprinsipper er utprøvd. Kløverplanten er sentral, men sin store evne til å binde nitrogen. Granstedt og hans kolleger kommet frem til viktige prinsipper for bærekraftig jordbruk og kosthold. Blant konklusjonene er at en omlegging til økologisk kretsløpsjordbruk og omlegging av kosthold til høyst 20 % kjøtt og istedet mer grønnsaker og helkorn, vil halvere arealet som behøves pr. person til matproduksjon. Mer lokalprodusert og sesongbasert mat er også en del av en klimavennlig diett.

I 1972 under Stockholmskonferansen satt Arthur Granstedt utenfor og solgte biodynamiske grønnsaker. Verden var ennå ikke moden for hans ideer. I 2012 er representanter for BERAS prosjektet fra Ytterjärna invitert til å presentere sitt arbeid på Riokonferansen. Det er en stor anerkjennelse til prosjektet og gir enorme muligheter for å spre resultatene internasjonalt.

Vi som forbrukere har faktisk stor makt – det vi etterspør er det som butikkene får solgt. Hva vi spiser til hverdags er noe vi har mulighet til å endre. Jeg vil avslutte med å gjengi fritt etter hukommelsen to uttalelser fra Tone Granaas i Grønn Hverdag: „Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.“ og „Når du putter noe i handlekurven, stemmer du samtidig på hva du vil ha mer av!“