I forhold til å forstå denne krisen, dens ringvirkninger og spillet i finansøkonomien tilfører hans bok Svømme med haier lite nytt. Til det er fremstillingen for springende og lite grundig, men et interessant moment er hvor stor frykt denne krisen skapte i Londons finansmiljø. Mange så for seg en dominoeffekt hvor hele det globale finansmarkedet kunne kollapse.

Bokens sterkest side er de knappe skildringene av de mange menneskene. Det viste seg å være en vanskelig oppgave å finne villige intervjuobjekter fordi alle hadde en sterk frykt for å kunne sette seg selv og sitt firma i et dårlig lys. Dette er en verden uten rettigheter for arbeidstagerne. Når som helst kan det komme en sikkerhetsvakt og følge deg ut, og da er nøkkelkortet ditt deaktivert for alltid. Dette er også en verden hvor det forutsettes at du stiller opp uten protester. Vanlig arbeidstid kan være fra 7 til 21, og når sjefen sender en melding, må du uansett kunne stille opp. I verste fall kan du etter en natt på jobb bare rekke hjemom til en dusj før du tar en taxi tilbake.

Her som i andre ‘befolkninger’ er det mange ‘samfunnslag’, men de som lever på toppen, sjefene og de dyktigste traderne har millionlønner. Men hva er det egentlig som driver dem? De fleste avviser at det er grådighet, men peker i stedet på maktbegjær og trangen til å vise at du er blant samfunnets elite. For folk som selger og kjøper verdipapirer og har store krav om høy fortjeneste er også selve spenningen en viktig drivkraft. Her kan konkurranseinstinktet få fullt utløp. Det er også åpenbart at noen nærmest blir besatt av trangen til stadig mere penger. Penger som ofte sløses bort. Moralske betraktninger er det lite rom for, og det avsløres at folk fristes av innsidehandel og andre ulovligheter. Men mest av alt virker det som systemet fanger. Folk blir grepet av noe som det kan være vanskelig å komme ut av før du en dag brått står på gaten med et nøkkelkort som ikke virker.

Bokens sterkest side er de knappe skildringene av de mange menneskene. Det viste seg å være en vanskelig oppgave å finne villige intervjuobjekter fordi alle hadde en sterk frykt for å kunne sette seg selv og sitt firma i et dårlig lys.

Blant de ca. 200 intervjuobjektene er det likevel mange ulike synspunkter på hvordan livet i ‘City’ egentlig er. Det hender også at noen slutter frivillig. Som en av dem sa: «Man bidrar ikke med noe. …. I 10 år har livet mitt dreid seg om tall på en skjerm. Det kan da ikke være sunt å drive med sånt for lenge.» Han lengtet etter å være med på å bygge opp noe konkret, mens andre følte at det de gjorde var viktig for landets økonomi. Noen grundig drøftelser av finansøkonomiens betydning eller uheldige virkninger for samfunnet gir denne boka ikke. Boka gir ført og fremst små innblikk i menneskene som lever i dette ‘samfunnet’, og mange av dem opplever at de er helt vanlige folk som gjør en akseptert jobb.