Hvorfor komplementær valuta?
Jannike Østervold
Publisert: 08/04/2016
OuiShare Oslo, Cultura Bank, Qoin, SoCentral og Oslo Business Region sto bak et todagers seminar i Oslo i begynnelsen av februar. Pengevirke var til stede på de innledende foredragene. Etterpå var det workshops med arbeidsgrupper som så på mulighetene for å ta i bruk lokal valuta i miljøer i Oslo. Det følgende er noen hovedpunkter fra de innledende foredragene. Vi håper at vi i et senere nummer kan komme tilbake til hva som skjer videre på området.
Professor Ove Jakobsen tok til orde for samarbeid over faggrenser og behovet for å innse at eksponentiell vekst ikke er mulig i lengden. Globaliseringen skaper ørkener i den lokale økonomien, og store industrivirksomheter utkonkurrerer små familiebedrifter. Vi har en uhindret bevegelse av penger som leter etter størst mulig profitt. Natur og kultur selges i markedet, men du kan ikke kutte opp en levende organisme og selge den bit for bit. Vi må bort fra en mekanisk tenkemåte over til en organisk. The economic man må erstattes av the ecological man. Lokal valuta hjelper til å holde verdier lokalt og er en del av den nye økologiske økonomien.
Edgar Kampers, grunnlegger av Qoin, bor i Nederland og har vært med på å innføre komplementære valutaer i Nederland, England og Belgia. På verdensbasis er det rundt 12 000 lokal valuta initiativer. Han fremholdt at samfunnsutviklingen har vært slik at de omsorgstjenestene som ytes av familie og venner er blitt stadig mindre og mange mennesker har lite nettverk. Lokal valuta kan være til hjelp for å få det som skjer i sivilsamfunnet til å vokse, det som skjer mellom naboer. Han har tro på å bruke lokal valuta som positive incentiver, og mener at det offentlige kan få mer ut av budsjettene ved å gi belønning i form av ‘sosiale poeng’ enn ved informasjonskampanjer.
Anniken Fjeldberg fortalte om sine forsøk med lokal valuta Cwash i kontorfellesskapet 657, som huser over 170 mennesker, som alle arbeider i kreative virksomheter. Alle må bidra og dele, det er en betingelse for å få være der. Cwash ble innført som en humoristisk oppmuntring til firmaene om å dele mer. Noen bruker det til å betale hverandre for små jobber. Andre sier at de deler uansett. På slutten av året samles de inn og fordeles på nytt, med like mye til hver.
Per Espen Stoknes, forfatter av boken Penger og sjel, mener at hovedproblemet med pengesystemet er at det er endimensjonalt. Han spør hvordan vi kan lage et system som inkluderer sosial kapital, som synliggjør verdien av økosystemene og revitaliserer forholdene mellom mennesker? En ide kan være å innføre to nye valutaer i tillegg til norske kroner – sosiale kroner og naturkroner, som ikke kan veksles på tvers, og så kunne man få bedriftene til å skape verdier i alle tre valutaer. Han foreslår time-banker som sosial valuta, det kan bl.a. bidra til kutt i helsekostnader.
Manuel Lains, medgrunnlegger av BitSpace, et selskap som tilbyr konsulenttjenester innen krypto-valutaområdet, snakket om kryptovaluta, som gjør at det er enkelt for individer og små organisasjoner å starte opp en global valuta. Det var imidlertid ikke uten videre klart for tilhørerne hvordan dette skulle bidra til å løse problemer i den lokale økonomien.
Etter de innledende foredragene fortsatte 4 arbeidsgrupper å diskutere hvordan man kunne implementere lokal valuta i konkrete sammenhenger. Vi håper å kunne komme tilbake med rapport fra ett eller flere av disse prosjektene i et senere nummer av Pengevirke.
Vi har en uhindret bevegelse av penger som leter etter størst mulig profitt.