Nr. 2015/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Borgerlønn. Abstrakt orange bakgrunn.

Konsist om borgerlønn

Arne Øgaard

Vi lever i et samfunn hvor det arbeides hardt for å fjerne lønnsarbeid. Selv ikke kassadamene i butikken er trygge lenger, men står i fare for i økende grad å erstattes av automatikk.

Sett fra én side er det flott at ensformig arbeid kan fjernes, men på den andre siden oppstår spørsmålene om hvordan de frigjorte kreftene best kan brukes og hvordan de oppsagte menneskene skal forsørges. For den som ser seg om er verden full av arbeidsoppgaver, men tilgangen på lønnsmidler kan synes stadig mer begrenset.

En mulig vei videre fremover er å innføre borgerlønn. Det vil si å gi alle mulighet til et verdig liv uansett hvilken aktivitet de måtte foreta seg. Men bare begrepet borgerlønn nevnes oppstår raskt en rekke spørsmål: Hvordan skal det finansieres? Vil ikke folk bare synke passivt ned i tv-sofaen? Finnes det virkelig seriøse mennesker som mener at dette vil la seg gjennomføre i praksis?

Anja Askeland og Peter Normann Waage har forfattet et lite hefte, Borgerlønn – Veien videre for velferdsstaten. Teksten gir en konsis fremstilling av alle sentrale temaer. Vi får belyst borgerlønn i dag, borgerlønn i historien, borgerlønn i Norge, realiserte eksempler og mulige finansieringsmodeller. Sammenhengen mellom arbeid og lønn blir drøftet, og vanlige innvendinger blir besvart.

Det mest utfordrende spørsmålet er hvordan en slik ordning skal finansieres. Første skritt er å omdirigere alle de ytelsene som allerede gis fra det offentlige og samtidig skape store innsparinger i byråkratiet. Forfatterne ser ikke en finansiering av inntektsskatt alene som hensiktsmessig, men ønsker heller økt skatt på forbruk. En økt skatt på miljøskadelig forbruk vil dermed kunne gi en dobbel effekt. Skattlegging av transaksjoner i finansøkonomien vil også kunne virke positivt inn på samfunnsutviklingen. Men dette er bare noen av mulige tiltak som nevnes.

Et annet spørsmål er selvsagt om et slikt system vil medføre at folk slutter å bidra til fellesskapet. I en mindre spørreundersøkelse svarer 60 % at de vil fortsette å leve som i dag, 30 % vil jobbe mindre eller finne en annen jobb, mens 10 % vil først hvile seg. Men når de samme menneskene ble spurt om hva de trodde at andre ville gjøre svarte 20 % at de trodde at andre ville arbeide som før, mens 80 % mente at andre ville slutte å jobbe. Selv om dette ikke var en vitenskapelig studie, antyder den det mange av oss aner, nemlig at vi ofte undervurderer andre menneskers motiver.

Hva som egentlig vil skje vil selvsagt avhenge av den bevisstgjørende debatten i samfunnet. Det trengs tid for å få økt innsikt om at vi primært arbeider ut fra gleden og meningen det gir å bruke egne evner til å dekke andres behov.

I boken understrekes at borgerlønn ikke kan løse alle de utfordringene samfunnet i dag står overfor, men forfatterne har arbeidet lenge med denne problematikken og er av de mest innsiktsfulle i dagens Norge. Heftet har en fyldig litteraturliste for dem som ønsker å fordype seg videre eller å se en aktuell film. Heftet kan du bestille fra Borgerlonn.no


Borgerlønn. Veien videre for velferdsstaten

Utgitt av Borgerlønn BIEN Norge

ISBN 978-82-303-2662-6