Nr. 2013/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kristian Flo ved et bord utenfor en kafe

Kristian Flo står på for økologisk livsstil

Jannike Østervold

Kristian Flo håper snart å få realisert sin drøm om å flytte inn i Bergen Økolandsby (BØL), et prosjekt han har vært med å forberede i 10 år. Siden 2012 har han drevet Norges første Debiogodkjente kafé.

Kafé med gullmerke fra Debio

I Marken i Bergen ligger landets første Debiogodkjente kafé – Den grønne kafé. Der havnet jeg helt tilfeldig en ettermiddag jeg var på besøk i Bergen. Jeg oppdaget Debiomerket utenfor kaféen og måtte selvfølgelig inn for å se. Der kom jeg i snakk med Kristian Flo, som brenner for økomat, fellesskap og nøkternt forbruk. Kafeen ble åpnet i 2012, og Kristian forteller at det fort blir 16 timers arbeidsdager, når en skal kutte unødige mellomledd og gjøre mest mulig selv. Foruten Kristian er det to til som arbeider i kafeen. I tillegg til vegetariske retter og hjemmebakte kaker serverer de også vilt og vill fisk. Økologiske melkeprodukter som ikke finnes hos Tine, dvs. helmelk, fløte og smør, får de fra Rørosmeieriet. Han ville gjerne drevet 100 % økologisk, men i praksis blir det også noen få ingredienser som ikke er økologiske. Til min overraskelse gjelder det viltet og villfisken, som man skulle tro var minst like gode som økologisk. Og så bruker han Snøfrisk ost i ostekaken. Men det må likevel være en av kafeene i Norge med høyest andel økologiske råvarer, så langt jeg kjenner til. Med over 90 % økologisk mat (regnet av kjøpesummen for matvarer) kvalifiserer kafeen til Debio’s gullmerke.

Veggene i kafeen er dekket med kunst – og Kristian forteller at det er kø av kunstnere som gjerne vil stille ut bildene sine.

Hvordan han kom til å drive kafeen er en lang historie – og den berører også den andre tingen vi kom til å snakke om, økolandsbyprosjektet BØL, der Kristian er en av pionerene. Han kom med i prosjektet kort etter starten, og siden har han stått på. Jeg spør ham hvor mange som er aktive i økolandsbyprosjektet – han ler og svarer at de er 4 som er hyperaktive, som utgjør styret, og så er det en gruppe på 12 personer som er ganske aktive og rundt 150 stykker som står på e-postlisten. Mange av dem vil nok være interesserte i å flytte i økolandsby, selv om de ikke har hatt kapasitet å delta i årelange forberedelser. For det har tatt tid – omtrent 10 år nå – fra de først satte i gang. Og det synes som alle som har startet økolandsbyer sier det samme i ettertid – det tar lang tid. Derfor har det naturlig nok vært en del utskifting av folk i gruppen. Folks situasjon forandrer seg, med barn og familie og hvor de bor i landet. Så noen har rukket både å gå ut av gruppen og å komme tilbake igjen.

Det har vært en lang prosess, og noen har gått lei, mens andre har kommet til.


Grundige forberedelser

Men gruppen har ikke ligget på latsiden. De har brukt tiden til å skaffe seg de verktøyene som de trenger for å drive en økolandsby. Og det er ikke så rent lite. Ikkevoldskommunikasjon – giraffspråket, metoder for å løse konflikter og å forhindre at konflikter oppstår. Modeller for hvordan fatte beslutninger. Det var vært studieturer til Danmark og til Hurdal Økolandsby, og de har studert aktivhus og passivhus og satt seg inn i forskjellige aspekter av økologisk byggeri. Kristian forteller at mens de har ventet på å finne en tomt, så har de i flere år øvd seg på å dyrke grønnsaker og har solgt produktene på bondens marked. De har også bakt flatbrød for salg på markedet. Og det var her kafeen kom inn, BØL’erne fikk låne kjøkkenet i kafeen til flatbrødbakst-dugnad, som de hadde en gang i måneden, og Kristian var produksjonssjef. Da eieren ville gi seg, var Kristian interessert i å ta over, men da var huset allerede leiet ut til terapisenter. Men da det så ble ledig igjen, fikk Kristian overta første etasje til kafé.

Slutt på tomtejakten

Bergen Økologiske Landsby hadde lenge sett etter passende tomt, og i høst har de gått inn i forhandlinger om å få overta en tomt på Bruvik i Osterøy kommune. Kristian forteller at de har møtt stor velvilje fra politikere og administrasjon i kommunen. Det bor ca. 300 mennesker på stedet fra før. Det planlegges 7 klyngetun med 7 hus på hver, for rundt 100 mennesker. De fleste ønsker å eie husene selv, men Kristian håper at det også vil bli mulig å bygge noen boliger for utleie. Han foreslår på egne vegne (og understreker sterkt at dette ikke er økolandsbyens offisielle syn), at noen av dem som sitter med store, dyre leiligheter i mange millionersklassen burde selge dem og flytte inn i økolandsbyen, og så kan de bruke pengene som blir til overs til å finansiere leilighetene for dem som ikke har råd til å bygge hus selv, men gjerne vil bo i økolandsby. Ideen er herved formidlet videre!

Landsbyen skal gi mulighet for å drive med primær, sekundær og tertiærnæringer på stedet, samtidig som den er såpass nær Bergen sentrum at man kan komme seg dit på 40 minutter, med bil eller offentlig transport. Eller aller raskest, hvis man tar bil til Arna stasjon og tog til sentrum, så tar det bare 28 minutter. Det er til å leve med! Kaféen til Kristian ligger bare få minutter fra jernbanestasjonen, så han får fin reisevei. Hvis alt går som smurt med prosjektet, håper han å kunne flytte inn i hus i økolandsbyen på Osterøy før jul 2014.

Landsbyens nettsider

Bergen Økologiske Landsby på Facebook

Den Grønne Kafé i Marken på Facebook