Dette var ett av livsrådene til Hans Nielsen Hauge. Denne våren er det 250 år siden han ble født, og han er omtalt som en av de mest betydningsfulle personlighetene i norsk historie. Han vokste opp i en tid hvor Norge hadde en liten overklasse av borgere og storbønder, som i liten grad brød seg om de mange fattige i landet.

Hans Nielsen Hauge kom med en ny kristen impuls. Han mente at det ikke var nok å tro, men at troen skulle vise seg i handling, slik at de kristne kunne stå fram som lys i samfunnet. Han fikk mennesker engasjert i praktisk arbeid, og rundt om i Norge startet han opp bedrifter på 19 ulike steder. På den tiden var papir mangelvare i Norge, og han fikk i gang flere papirmøller hvor de laget papir av klesfiller. Han hentet kunnskap fra Danmark slik at papiret fra Nedre Eiker ble det fineste i landet, og han startet også saltkokerier, strømpeveveri, sagbruk og mye annet. Han selv utmerket seg ved å arbeide med veving og strikking, og han lot kvinner utføre det som ble ansett som mannsarbeid.

I bedriftene jobbet også folk med ulike handikap, og Hauge var mer opptatt av gode arbeidsforhold enn av høy fortjeneste. Ved at alle delte den samme kristne overbevisningen og hjalp hverandre utviklet dette seg til solide bedrifter i en svært krevende tid.

Hans Nielsen Hauge vokste opp på Rolvsøy, og allerede som barn viste han seg som en dyktig håndverker og våken handelsmann. Men han brukte også mye tid på bibellesning og religiøse spørsmål. En vårdag i 1796 gikk han og sang en salme mens han pløyde hjemme på gården. Han fortalte at han da gjennom en sterk og rystende opplevelse fikk besøk av Guds kjærlighet, slik at han fra da av ble fylt av en brennende kjærlighet til Gud og sin neste.

Han begynte å holde oppbyggelige møter rundt om på gårdene, og han begeistret et stort antall mennesker til en ny tro og et nytt liv. Blant Hauges tilhengere var det også flere sterke kvinner, som ble sendt ut for å spre Guds ord. Dette provoserte prestene i statskirken. Det fantes en lov kalt Konventikkelplakaten, som forbød andre enn prester å forkynne, og i løpet av de første årene opplevde Hauge minst ni kortvarige fengselsopphold. Dels var noen misunnelige på hans store oppslutning, og dels kritiserte han prestene for å representere en død forkynnelse og for å være gjerrige, hovmodige, æresyke og for sterkt bundet til jordiske sysler og gleder.

22. desember 1804 ble Hauge fengslet på nytt, og først 4. desember 1813 kom dommen på to års straffarbeid. Etter anke ble den omgjort til en klekkelig bot, som ble betalt av hans venner. De lange fengselsårene under elendige forhold hadde gitt Hauges helse en kraftig knekk, men et lyspunkt var at han i 1809 ble frigjort i et halvt år for å lede saltkoking langs kysten. Under den engelske blokaden var det stor mangel på både korn og salt.

I 1820 sørget Grev Wedel Jarlsberg for at Hauge fikk en erstatning, og det gjorde at han kunne leve resten av sitt liv på gården Bredtvedt på Østre Aker utenfor Oslo. Han talte ikke lenger, men skrev og tok i mot både gamle og nye venner, og til og med prester, til samtale. Hans Nielsen Hauge døde 29. mars 1824.

Kilde: Sigbjørn Ravnåsens bok Ånd og hånd – Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og næringsliv

Lev enkelt og hjelp hverandre!