Redaktør i Pengevirke, Arne Øgaard

Den bevisstgjorde at visse former for seksuell tilnærming og press ikke er greit. Hvis noen følger denne innsikten, kan vi godt kalle dem moralske personer. Altså mennesker som følger sin innsikt i rett og galt i større grad enn sitt begjær.

Det samme gjelder i forhold til natur og miljø. Vet vi at våre handlinger har negative konsekvenser, kan vi avstå. Daglig står vi overfor en rekke valg, og det er ikke alltid like lett å gjennomskue alle konsekvenser, men i den grad vi makter, kan vi ta ansvar og styre våre handlinger ut fra innsikt. En etisk eller moralsk grunnholdning er å undersøke konsekvensene av sine handlinger og velge det beste alternativet. Å være et moralsk menneske behøver ikke å sette noen demper på livet. Begrepet ansvarsglede brukes alt for lite i vår omgang med natur, dyr og medmennesker. Å handle ut i fra en ren samvittighet beriker livet. Å prøve å påføre andre dårlig samvittighet er mer komplekst. I noen sammenhenger vil det fungere preventivt, i andre tilfeller vil det virke som mas og føre til motsatt effekt. De fleste er ganske reaktive hvis noen foreslår endringer av vaner, verdier og livsførsel. Spesielt gjelder dette hvis forslagene har pekefingerpreg og blir fremført med nedlatende holdning. Motstanden mot forandring ligger ikke bare i vårt indre, men kan se ut til å være en grunnleggende universell kraft. En kraft som det kan kreve stor motstand å overvinne. Mikaels kamp mot dragen er et bilde som kan inspirere til denne kampen. Dragen er et symbol for de kreftene som ikke ønsker forandring.

I all pedagogikk og oppdragelse ligger det en stor utfordring i å stimulere til ansvarsglede. Å handle ut fra plikt og moralske prinsipper kan bli litt slitsomt i lengden. Men hvis vi prøver å begeistre for bærekraftige handlinger, kan vi ofte bli beskyldt for moralisme. Med moralisme menes det oftest å ville presse på andre bestemte oppførselsregler, men dagens virkelighet er så kompleks at enkle regler ikke alltid passer. Selv de ti bud må tilpasses øyeblikkets virkelighet. I boka Frihetens filosofi innfører Rudolf Steiner begrepene moralsk fantasi og moralsk intuisjon. Det vil si at de som vil bli frie mennesker må arbeide med sin egen utvikling slik at de i størst mulig grad klarer å finne de riktige løsningene i hvert enkelt øyeblikk. Disse løsningene vil ikke føre til allmenne regler og vil dermed ikke kunne føre til moralisme.

Å utvikle moralsk fantasi er selvsagt ikke gjort over natten, men det er viktig å ha det som en målsetting. Å ha en frodig fantasi kan være et godt utgangspunkt. Å ha fantasi innebærer å ha en bevegelig tenkning. Som barn har de fleste rikelig av denne egenskapen, og det er en viktig oppgave for skolen å sørge for å ivareta denne egenskapen gjennom skoleårene.