More somehow er en uvanlig fotobok, laget av to fotokunstnere, Stig Marlon Weston (NO) og Meggan Gould (US). Etter et tilfeldig møte der de fikk god kontakt, bestemte de seg flere år senere for å se om de kunne lage noe sammen. Det skulle de gjøre ved at den ene skulle ta noen analoge bilder med storformats film og sende pr. post til den andre, som så skulle fotografere et nytt bilde oppå den samme filmen før den ble fremkalt, slik at det ble en dobbelteksponering. Hver skulle ta de bildene de ønsket, og de skulle ikke fortelle hverandre hva de hadde fotografert.

Det var ikke noen tidsfrist, ikke noen klar plan og ikke noen avtale om hva de skulle fotografere. Etter å ha sendt filmer frem og tilbake mellom hverandre i 5 år, møttes de to fotografene igjen på en festival og satt sammen og så gjennom bildene. De ble enige om at dette burde bli en bok. Hjemme i Norge tok Stig kontakt med Christian Tunge i forlaget Heavy Books, som ble begeistret for ideen og bildene, og som nå har utgitt boken.

Under lanseringen av boken i Tronsmo bokhandel fortalte Stig om prosessen, og hvordan det var en øvelse i å gi slipp på sitt ego – at din idé ikke bare er din, og at den enes bidrag også skal gi rom for den andres.

Samarbeidet var basert på gjensidig tillit og åpenhet og forståelse for hverandres arbeid.

Som en parallell til dette blinde samarbeidet mellom fotografene, inviterte de to tekstforfattere, kritiker Marc Lenot (FR/PT) og bilderedaktør Laara Matsen (NO/USA), til å skrive hver sin tekst til boken – uten at de visste om hverandre. Etterpå ble de to tekstene klippet fra hverandre og flettet sammen, og forfatterne fikk vite om hverandre og fikk godkjenne prosjektet. De beskrev dette som eksempler på en slags ubevisst samstemthet eller synkronisitet.