Nr. 2013/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Jente med grønn plante stikkende opp av veska.

Om kunsten å dyrke matpakka si sjæl

Ellinor May Aas, Landskapsarkitekt MNLA og MAJOBO-ambassadør

MAJOBO, mat og jord der du bor, er en nettverksorganisasjon som ønsker å motivere flere til å ta spaden fatt. MAJOBO ble først initiert som et prosjekt av Gaia Agenda i 2012 og har virket som en katalysator på dyrkningsprosjekter over hele Norge. Det ble blant annet satt i gang flere pilotprosjekter i Oslo for å teste ut dyrkning i det offentlige rom.

Det ruller en grønn selvdyrkningsbølge over Norge og mange andre land. Det dyrkes på balkonger, på takhager, i offentlige hager og i skolegårder. I Oslo står folk i 10 år i kø for en kolonihage og tre, fire år for en parsell. I løpet av to uker meldte nesten 4000 seg på til trekningen av små, midlertidige dyrkningsparseller mellom trafikk og grushauger i Bjørvika. Samtidig har salget av økologisk og kortreist mat har tatt av og viser at mange har fått et langt mer bevisst forhold til hva de putter i munnen.

Hvor kommer denne trenden fra? I Hellas og andre kriserammede europeiske land flytter arbeidsledige akademikere fra byene og ut på landet for å dyrke opp jorda. Det er lett å forstå at økonomisk ustabilitet presser frem et sårt tiltrengt forsøk på å gjenopprette økologisk stabilitet.

Nina Berge i Grønn hverdag forklarer forholdet mellom økonomi og økologi slik: Økologien kan leve uten økonomi, men økonomien kan ikke leve uten økologien. For uten økologien finnes det intet livsgrunnlag. Dessverre behandler vi jordkloden vår som om det motsatte skulle være tilfelle.

Denne trillebåren har blitt transformert til en vakker, praktisk og mobil liten kjøkkenhage. Bare fantasien setter grenser for hva du kan plante i! Foto: Ragna Ribe Jørgensen

Denne trillebåren har blitt transformert til en vakker, praktisk og mobil liten kjøkkenhage. Bare fantasien setter grenser for hva du kan plante i! Foto: Ragna Ribe Jørgensen

Dersom mennesket hadde vært mer bevisst på at vi er en del av kretsløpet, så hadde vi kanskje tenkt annerledes, sier Nina Berge. Permakultur er en økologisk filosofi og et planleggingsverktøy basert på nettopp denne tankegangen. Huset, mennesket, husdyrene, plantene, klimaet, jordsmonnet – alt påvirker hverandre og gir og tar fra hverandre. Når dette naturlige systemet får fungere slik det har eksistert siden tidenes morgen, får vi sunne kretsløp med sunn og næringsrik mat. Når pengekreftene får rå, og systemet blir tynet for å gi mest mulig økonomisk avkastning, blir den økologiske balansen kompromittert. Resultatet er en jordklode i ubalanse og grønnsaker uten næringsstoffer på middagsbordet.

I Norge er nok ikke denne grønne trenden presset direkte frem av ustabil økonomi, men kanskje heller en økende bevissthet om en jordklode i fare, kvaliteten på maten vi spiser og den store personlige gleden denne aktivitetsformen fører med seg. En kjøkkenhage kan være en meditativ, privat hobby, noe man sysler med på egenhånd. Men den kan likeså gjerne være en fantastisk sosial arena.

Camilla Storm er gartner og ivrer for å spre kunnskap og dyrkningsglede. Hun påpeker at det å dyrke sin egen mat gir stor belønning både i form av innhøstningen, men også det å være i kontakt med naturen og med andre mennesker. Felles kjøkkenhager er sosiale rom der men kan jobbe side ved side i stillhet, eller la skravla gå uavbrutt, en sosial og uforpliktende arena for utveksling av erfaringer. Kjøkkenhagen er også anerkjent i et folkehelseperspektiv. Fenomener som sansehager, skolehager, Inn på tunet (tilrettelagte velferdstilbud på gårdsbruk, gjerne knyttet opp mot hagebruk) blir stadig mer populært. Atføringsbedriften Unikum AS (eid av Oslo kommune og Kirkens bymisjon), der Camilla selv arbeider, har en bygartnergruppe som steller og drifter flere hager i hovedstaden.

Urban dyrkning har blitt en merkbar trend også i Norge, noe MAJOBO for lengst har forstått. MAJOBOs takhage på ALNA Senter ble startet opp i fjor som et samarbeidsprosjekt med senterledelsen, og har muliggjort Oslos første offentlige takhageprosjekt. Et annet prosjekt som har vekket oppmerksomhet, er den vesle kjøkkenhagen ved Ankerløkka ved Akerselva i Oslo. Den ble anlagt midt i en offentlig park, til glede for nærliggende restaurantkokker, naboer og forbipasserende. Før etablering var det en viss spenning om hvorvidt hagen ville bli plyndret gjennom sesongen, men dette ble ikke et problem. Tvert imot ble hagen hegnet godt om av alle som bodde eller oppholdt seg i nærheten, og det viser at dyrkningsprosjekter absolutt hører hjemme i det offentlige rom. Også på Universitetene dyrkes det. Studentene på Blindern har tatt spaden i egen hånd og pløyet opp sin egen kjøkkenhage. Under mottoet „Dyrk matpakka di sjæl“ luker og vanner, kniper og prikler de i lag når de trenger en avveksling fra lesesalen. Av grøden kan de fylle matboksen med sunn mat eller invitere til felles måltider i hagen.

Det kan virke litt overveldende å starte på sitt eget kjøkkenhageprosjekt, men heldigvis har Camilla og Nina noen gode tips i ermet for alle ferskinger. Husk at ingen hage er for liten. En vinduskarm er i prinsippet alt du trenger for å så ditt første frø. Du trenger faktisk ikke jord engang! En spireboks med alfalfa trenger bare vann og en liten uke for å bli forvandlet til et herlig lite tilskudd til salaten din eller krydder på skiva.

Javeria Rashid og Karshan Rashid fra Vahl skole er med i skolens planteklubb der de lærer å dyrke sine egne grønnsaker. Foto: © MAJOBO.

Javeria Rashid og Karshan Rashid fra Vahl skole er med i skolens planteklubb der de lærer å dyrke sine egne grønnsaker. Foto: © MAJOBO.

Tips til deg som vil dyrke selv

Se an lysforholdene. Skal du plante i et nordvendt vindu eller i en skyggefull hage, så er forutsetningene dårligere, og du må velge sorter med omhu. Vekster med store blader kan være greit å få til, da de ikke krever så mye lys. Rips og rabarbra er gode dersom du har litt mer plass enn en vinduskarm, men ikke full sol. Dersom du ikke har nok naturlig lys, kan du hjelpe til med ekstra kunstig belysning.

Vekstvilkår. Sørg for god jord og god drenering. Dersom røttene blir stående i vann, så mugner de. Legg et potteskår eller litt leca i bunnen av potten slik at vannet blir drenert og hullene ikke tettes av jorda. Legg i en fiberduk slik at jorda ikke renner ut når du vanner. Dersom du setter et fat under potta, kan det lønne seg å legge noen steiner under potta, slik at potta ikke blir stående i vann. Gjødsle en gang i uka, og la jorda tørke opp mellom hver vanning. Spesielt urter tåler godt litt tørke.

Jordblanding. Det beste er å blande sin egen jord av halvparten økologisk plantejord og halvparten med sandholdig jord. Det er ofte lite næring i den jorda en får kjøpt på hagesenteret, den inneholder stort sett torv. De som er tilleggsgjødslet er godt merket. En jordblanding med sand, torv, leir og kukompost er ok til priklede planter. Ren plantejord er ofte for næringsrik og kan svi de aller minste plantene, derfor må du passe på å så i en litt mindre næringsrik jord.

Begynn enkelt. Start med noen få planter du liker, og utvid etter hvert, f.eks. urter og plukksalat. Brytsukkerert, ruccola, bladspinat, koriander, bladpersille, timian, salvie og oregano er eksempler på arter som er enkle å få til.

Vær tålmodig. Ikke la deg friste til å så for tidlig. Dersom plantene ikke får nok lys, vil du ikke få noen god avling. Dersom det i tillegg er varmt i rommet, (men lite lys) vil plantene strekke seg, få en svak struktur og knekke. Motsatte forhold, lite varme og mye lys, gir tette, lave og grønne vekster med god struktur.

Les instruksjonene på pakka. De ulike vekstene har ulike krav til vokseforhold og stell. Plant gjerne vekstene med sammenfallende krav på samme sted, da blir de lettere å stelle.

Ikke så for tett. Da må du plante om tidligere for at vekstene ikke skal konkurrere med hverandre.

Kompost. Vekstene trenger gjødsel, og den beste måten å få god gjødsel er å holde egen kompost. Dersom du ikke har hage, kan du vurdere markkompost under kjøkkenbenken. Dersom du bor i Oslo, kan du kjøpe kompost i sekker fra Renovasjonsetaten. Brenneslevann er også en effektiv kilde til gjødsel. Høner er supert, de har krutt i avføringen og gir dessuten verdens beste husleie i form av ferske egg. Renovasjonselskapene rundt omkring holder ofte gratis kompostkurs for kommunens innbyggere. Sjekk hjemmesiden til ditt lokale renovasjonsselskap.

Det er lov å jukse litt. Urter fra butikken (helst økologiske om du finner det)kan kuttes og settes i vann slik at de danner røtter. Deretter potter du dem og setter dem i vinduskarmen. De kan også deles og pottes om direkte. Butikkurten har nemlig ikke nok plass i den lille beholderen den selges i. Men dersom du deler den opp, kan du få den til å vare lenge.

Har du lyst til å starte et fellesskapsprosjekt? Her er noen tips til hvordan du kan komme i gang:

Kartlegg ressursene rundt deg.

  • Mennesker, naboer, organisasjoner, skoler, barnehager osv. Hvem kan tenke seg å bidra? Hvilke kompetanse besitter de ulike personene?
  • Naturlige ressurser (vann, solforhold, vindretning, jordforhold). Dette legger premissene for hva dere kan dyrke. Dersom jorda ikke er bra nok på stedet, kan dere bygge plantekasser eller plante i et gammelt badekar eller lignende.
  • Gjenstander, materialer, se etter gjenbrukspotensial! Det som er søppel for andre kan bli supre vekstbeholdere. En europall kan bli en flott benk eller en vertikal hage dersom den settes på høykant.

Se på beliggenheten. Dersom du ønsker å dyrke i en offentlig park, må dere først få tillatelse fra grunneier. Hør med kommunen, det kan tenkes at de er interessert i et samarbeid.

Planlegg. Hva vil dere dyrke? Fordel oppgaver. Vær realistiske i forhold til hvor mye tid dere ønsker å legge ned i fellesskapsprosjektet. Begynn enkelt første året så kan dere eventuelt utvide neste år.

Så rett i jorda. Det som ikke trenger forbehandling innendørs kan såes rett i jorda. Økologiske frø kan kjøpes på nett, fra blant annet Runåbergs Frøer eller Solhatt. Velg frø etter de forholdene dere har på dyrkestedet.

Spør andre om råd. MAJOBOs venner på Facebook er et godt forum med mange aktive deltakere. Det finnes mange gode bøker å få kjøpt, blant annet Hannahs hage av Ellen-Beate Wollen, Planlegging av den økologiske hagen av Marianne Leisner eller Kjøkkenhage av Kirsty McKinnon.

Inspirere flere! Del det dere gjør, fortell om erfaringene deres, både gode og mindre gode. Slik kan dere inspirere flere til å bli med på laget eller til å starte sine egne prosjekter.

Spis! Tilbered måltider sammen og inviter til høsttakkefest!

Lykke til med en ny, givende hobby!