Dette er forhold som også tidligere er blitt grundig belyst, jeg så ingen nye argumenter i debattene og fant derfor ingen grunn til å gi meg i kast med Pikettys store bok. Men da den svenske økonomens Jesper Roines utga en bok på 93 sider som hevdet å gi et sammendrag og et nordisk perspektiv på det store verket, så jeg en mulighet til få et hurtig innblikk i Pikettys arbeider. Roines bok inneholder en rekke grafer som understøtter Pikettys utsagn og også begreper og formler som disse grafene bygger på. Den gir en oversikt over hva Pikettys bok inneholder, men den gir liten forståelse av hvordan Pikettys bok kunne få så mye oppmerksomhet. Boken er mer en sammenfatning for økonomer enn en forklaring for andre interesserte. I den norske avisen Klassekampen får denne boken en relativt hard kritikk fordi den overser de kontroversielle konfliktområdene i økonomifaget som ligger mellom linjene i Pikettys bok, og fordi den ikke får med Pikettys historiske perspektiv, som gjør økonomien til en forståelig fortelling. I Klassekampen påpekes det også at Jesper Roine er økonom, mens Piketty er politisk økonom og derfor arbeider ut fra et videre perspektiv.

Selv synes jeg den norske økonomen Leif Holbæk-Hanssen satte fingeren på det vesentlige punktet for mange år siden da han formulerte følgende lovmessighet: „Pengene er sosiale, de samles der det er mange av dem fra før.“ Piketty er opptatt av at pengenes antisosiale sosialitet må motvirkes av et skattesystem. Et spørsmål som imidlertid ikke er tatt opp i debatten er hvilket sosialt ansvar det medfører å være der pengene hoper seg opp. Hvilket ansvar har alle, og spesielt de med mye penger, for sitt forbruk og for hvordan formuene blir investert?