Nr. 2012/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrett av mann med briller.

Right Livelihood Award

Ole von Uexkull, administrerende direktør for Right Livelihood Award

En pris som anses av flere som ‘Den Alternative Nobelprisen’ – en Nobelpris for menneskelig verdighet og bærekraftig utvikling.

Jacob von Uexkull (se bilde til venstre) ble født inn i en politisk aktiv familie, hvor debattene og diskusjonene alltid gikk livlig. Hans far som var pasifist, likte ikke at Jacob lekte med lekepistoler. Men han var en klok mann, og tok ikke en leke fra sønnen sin uten å gi ham noe i bytte, – noe han mente kunne være av mer konstruktiv art og med mer langsiktig interesse. Han ga sønnen sin en frimerkesamling. Mange år senere ble Jacob en profesjonell filatelist. Da han solgte en meget fin frimerkesamling, la han grunnsteinen til det som skulle utvikle seg til Right Livelihood-prisen.

Gripe utfordringene

Jacob von Uexkull mente at det meste allerede var skrevet om verdens urettferdighet og elendighet. Han innså også at det allerede eksisterte mange løsninger på de største utfordringene våre. Men det bekymret ham at de menneskene som ofte tok seg mest av de sentrale problemstillingene, og som fant praktiske løsninger på disse, sjelden fikk særlig oppmerksomhet, støtte eller oppmuntring. „Den som mottar en fin pris, havner i rampelyset,“ tenkte Jacob. Han gikk derfor til Nobelkomitéen med forslag om enda to priser, – en i økologi og en for menneskelig utvikling. Ideen hans falt imidlertid ikke i god jord, og i 1980 stiftet han sin egen pris, Right Livelihood Award, som pressen også har kalt for ‘Den Alternative Nobelprisen’. Siden da har flere private givere fulgt Jacobs eksempel, og i 30 år har prisen utelukkende vært finansiert av private donasjoner. Givernes generøsitet har muliggjort en kontinuerlig og stadig forbedret støtte til prismottakerne.

Helt riktig – helt enkelt

Right Livelihood kan oversettes med Dag Hammarskjölds ord „ikke å belaste jorden“, eller at man ikke skal utnytte mer enn sin del av de felles goder. Right Livelihood er et buddhistisk begrep, som handler om å ta personlig ansvar og agere når man føler at noe er urettferdig. Prisen har ingen kategorier og deles ut til mennesker som utfører eksepsjonelt arbeid innenfor sosial og demokratisk rettferdighet, militær nedrustning, retten til mat og vann samt til et bedre miljø.

Folkets pris

Right Livelihood-prisen er delt ut hvert år siden 1980. Den deles fortsatt ut hver desember måned, i den svenske parlamentsbygningen Riksdagen. Prisen går til fire personer eller organisasjoner som arbeider for en bedre fremtid for oss alle. I skrivende stund er det 145 prismottakere fra 61 forskjellige land, som kan inspirere andre til å engasjere seg.

Alle kan nominere kandidater til prisen. Så lenge alle nødvendige opplysninger sendes til organisasjonen, kommer kandidaten med i en rapport som behandles av den internasjonale juryen. Etter en omfattende diskusjonsrunde, foretar juryen en samlet vurdering av hvem som skal motta prisen.

Å tenke det utenkelige og oppnå det umulige

De fleste av prismottakerne er ikke store, internasjonale kjendiser. Men med prisens hjelp blir de ofte mer synlige og de mottar flere og større donasjoner til virksomhetene sine. De fleste får utvidet nettverket sitt. Prisen kan bidra til at dører åpnes – noen ganger til og med en fengselsport. En av de mest berømte vinnerne er Wangari Maathai fra Kenya, som mottok prisen i 1984 for sitt engasjement både for miljø og for kvinners rettigheter. Tjue år senere mottok hun Nobels Fredspris (Wangari Maathai døde i 2011). I 1988 mottok danske Inge Genefke prisen for sitt banebrytende arbeid for torturofre. I dag arbeider organisasjonen hun var med på å bygge opp, International Rehabilitation Council for Torture Victims, i over 70 land.

For saken, ikke for karrieren

„Jeg begynte å protestere mot det som jeg syntes var urettferdig, fordi jeg innså at ellers ville jeg selv være en del av problemet,“ sier Dr. Ruchama Marton, en jødisk kvinne fra Israel som tidlig så hvordan forskjellige mennesker ble behandlet i Israel og i de okkuperte områdene. Som ferdigutdannet lege bega hun seg inn i Gaza midt under intifadaen (opprøret) for med egne øyne å se hva som foregikk der. Siden da har hun arbeidet med palestinske og israelske leger – alle i samme team – for å gi mennesker i Israel/Palestina lik rett til gode helseytelser. Leger for Menneskerettigheter – Israel har eksistert i over 20 år og mottok Right Livelihood Award i 2010.

Dr. Ruchama Marton mottok Right Livelihood Award i 2010 for sitt arbeid i Leger for Menneskerettigheter. Foto: Right Livelihood Award

Dr. Ruchama Marton mottok Right Livelihood Award i 2010 for sitt arbeid i Leger for Menneskerettigheter. Foto: Right Livelihood Award

Maude Barlow snakker om ‘det blå gullet’. Hun har i mange år arbeidet for vann som en menneskerettighet, – noe som vi eier sammen, men som verken kan kjøpes eller selges. Hun har for eksempel laget kampanjer mot at vann selges på flaske og vist hvor negativt denne handelsvaren påvirker fremfor alt fattige menneskers adgang til rent vann. Sist sommer stemte et flertall av FNs medlemsland for en konvensjon om retten til vann. En liten seier for henne og alle andre som arbeider med grunnleggende helse og menneskerettigheter. Maude Barlow mottok Right Livelihood Award i 2005.

Maude Balow mottok Right Livelihood Award i 2005 for sitt arbeid for fattige menneskers adgang til vann. Foto: Right Livelihood Award

Maude Balow mottok Right Livelihood Award i 2005 for sitt arbeid for fattige menneskers adgang til vann.Foto: Right Livelihood Award

En moderne pris som gir håp

Siden 1980 har 25 prosent av prismottakerne vært kvinner, 25 prosent organisasjoner og 50 prosent menn. Prismottakerne er jevnt fordelt mellom vår del av verden og utviklingsland. *

Prismottakerne får ikke bare en pengesum som skal brukes i deres videre arbeid. Organisasjonen bak prisen hjelper dem også med å bli mer synlige, den følger det fortsatte arbeidet deres og sprer informasjon om dette på ulike måter. Hvert femte år arrangerer organisasjonen et møte mellom prismottakerne, hvor de kan drøfte felles problemstillinger og gi inspirasjon til hverandre. Prismottakerne kan dessuten komme i kontakt med hverandre gjennom en mailingliste, hvor de kan fortelle hverandre om viktige fremskritt eller initiativ som de gjerne vil lufte med de øvrige prismottakerne.

Prismottakerne understreker ofte at det er du og jeg og alle andre, som på lokalt nivå kan sette noe i gang som forbedrer verden. Og at dette ikke bare er vår rett, men også vår plikt. I mange deler av verden gjør mennesker dette hver dag med fare for sitt eget liv. Slik risiko behøver vi sjelden å utsette oss for, men vi kan gi vår støtte til dem som risikerer alt. Vi kan agere lokalt og lage nettverk globalt!

Les mer om prisen og prismottakerne på www.rightlivelihood.org , hvor du også kan innstille kandidater til prisen.

* En sammenligning med Nobelprisen viser at andel kvinner som har mottatt Nobelprisen ligger på ca. 5 prosent og ca. 4 prosent for organisasjoner. Når det gjelder fordelingen mellom verdensdelene kommer ca 11 prosent fra utviklingsland.