Helt fra begynnelsen av 1800-tallet har den kooperative bevegelsen vokst, og i global målestokk representerer den i dag den største og mest stabile delen av verdens økonomi. Den omfatter flere arbeidsplasser enn de multinasjonale selskapene til sammen og er også utbredt i en rekke utviklingsland. En grunnpilar i denne bevegelsen er at den bygger på et sett verdier og prinsipper som fremmer felles ansvarlighet. Samvirkeformen er også motstandsdyktig mot påvirkning fra uønskede økonomiske og politiske interesser.

Samvirke i Norge

Over hele Norge finnes det Coop-butikker. Disse ble stiftet for å skaffe gode og nyttige varer til medlemmene, og medlemmene kan fremdeles få utbetalt et lite beløp av overskuddet. Coop er i dag blitt så stort og ligner så mye på de mange butikkjedene, at det å være medlem ikke gir noen opplevelse av å være med i et samvirke. Det nytter lite at man som enkeltmedlem står opp og krever flere økologiske produkter og bedre behandling av de økologiske bøndene. Det er de markedsøkonomiske prinsippene som gjelder. Det samme kan en si om store aktører i landbrukssamvirke Tine, Gilde og Prior. De fleste forbrukerne oppfatter dem som andre bedrifter, men landbrukssamvirket er likevel noe annet, det består av 16 organisasjoner med over 50 000 medlemmer. Totalt er det i dag over 4 000 samvirkebedrifter i Norge, mange av disse er langt mindre og kan også fremstå med en mer tydelig samvirkeprofil. Alle som skal starte nye virksomheter bør vurdere om samvirkeformen er aktuell for dem.

Alle typer virksomheter kan i prinsippet organiseres som samvirker. Det finnes i dag kooperative virksomheter innen alle bransjer og livsområder. For eksempel skjer levering av energi, vann og avløp til et begrenset område mange steder via samvirke. Håndverkere og kunstnere kan gjennom et samvirke få dekket sitt felles behov for innkjøp, produksjonslokaler og salg. Helse- og omsorgstjenester kan organiseres som samvirke. Cultura Bank ble opprinnelig startet som et lånesamvirke.

Den nye loven

I 1995 fikk vi via International Co-operativ Alliance en internasjonal plattform for etablering av samvirkeforetak. Den norske loven bygger på denne plattformen. Et grunnleggende element ved et samvirke er at det er medlemsbasert og at det er medlemskap som gir grunnlag for deltakelse i utøvelsen av eierskap til virksomheten. Det skal være medlemmenes samhandling med virksomheten, det vil si i hvilken grad de bruker og dermed bidrar til virksomheten, som skal være bestemmende for hvilket økonomisk utbytte medlemmene får av virksomheten. Det kan likevel også forutsettes medlemsinnskudd utover en periodisk kontingent, og disse kan innenfor visse grenser, gjøres til gjenstand for forrentning. Forskjellen fra et aksjeselskap hvor det grunnleggende elementet er innskudd av aksjekapital og hvor størrelsen på innskuddet er bestemmende både for retten til utbytte og styringsretten over selskapet, er likevel tydelig. Aksjeselskapet er kapitalbasert, mens samvirket er medlems- og samhandlingsbasert.

Også for samvirkeforetak er det avgjørende med god økonomistyring og tilgang på tilstrekkelig egenkapital for å sikre en forsvarlig drift. Dette må tas i betraktning når det for eksempel skal bestemmes hvilke krav som eventuelt skal stilles til medlemmenes innskudd av andelskapital. Det er også en rekke formelle og juridiske forhold som det må tas stilling til ved etablering av et samvirke. Informasjon og råd om dette kan man finne på Samvirkesenterets hjemmeside –  www.samvirke.org.

Eksisterende samvirker må gjøre tilpasninger innen utgangen av 2012. I loven fra 2008 ble det gitt overgangsregler for eksisterende samvirker. Disse er gjerne registrert som BA eller andelslag. Den nye obligatoriske betegnelsen fra 1.1.2013 er SA. Eksisterende samvirker må ha tilpasset vedtektene sine og registrert dette i Brønnøysund før 31.12.2012. Nærmere informasjon om dette finnes også på www.samvirke.org. Hele samvirkeloven er gratis tilgjengelig på www.lovdata.no.