I en slik situasjon kan det være bevisstgjørende å leve seg inn i hva andre mennesker har å slite med, og et folk som virkelig har blitt utsatt for store prøvelser er det russiske.

Svetlana Aleksijevitsj var lite kjent i Norge før hun fikk nobelprisen i litteratur i 2015, men Kagge Forlag hadde allerede blitt begeistret for hennes bøker og var i full gang med å utgi dem. Svetlana har i over 20 år reist rundt i de tidligere sovjetrepublikkene og snakket med menn og kvinner fra alle samfunnslag, og i bøkene lar hun disse menneskene selv komme til orde. Det vil si at bøkene er satt sammen av små og store fortellinger, og bare sjelden setter forfatteren inn små kommentarer og spørsmål. I Slutten for det røde mennesket får vi innblikk i dagliglivet rundt den russiske revolusjon, fra sovjettiden og i forholdene som oppstod etter kommunismens fall. Til tross for at sovjettiden inneholdt mange prøvelser og lite materiell overflod ga den liv til den russiske idealismen, som fikk god næring gjennom de kulturelle og filosofiske samtalene i de trange kjøkkenene. For mange var det største sjokket at alt dette forsvant så raskt, plutselig dreide alt seg om å tjene penger. Vi anser Stalin som en tyrann og forstår ikke at noen ser opp til ham og vil tilbake til kommunismen, men etter å ha lest denne boka forstår jeg at Stalin på tross av sine mange grusomheter kan stå som et slags symbol for den idealismen som mange en gang opplevde som en vesentlig verdi.

Vi anser Stalin som en tyrann og forstår ikke at noen ser opp til ham og vil tilbake til kommunismen, men etter å ha lest denne boka forstår jeg at Stalin på tross av sine mange grusomheter kan stå som et slags symbol for den idealismen som mange en gang opplevde som en vesentlig verdi.

Boka gir innsikt i mange livsskjebner og ikke minst i alkoholens forbannelser, men det som rystet meg mest var innsikten i den destruktive nasjonalismen som blomstret opp etter sovjetstatens fall. En del av det sovjetiske prosjektet var å blande folkegruppene, og i de fleste fortellingene gikk dette bra. Folk med ulik etnisitet og religion kunne fint bo og arbeide sammen. Ved festlige anledninger kunne alle bidra med sine spesialiteter innen mat og underholdning. Men ved sovjetstatens fall skiftet dette brått. Boka har mange tragiske skildringer av hvordan naboer som tidligere hadde levd i fred, nå begynte å ta livet av hverandre. I sovjetstaten hadde man prøvd å innprente at alle mennesker var like mye verd, men det skjedde på et intellektuelt og overfladisk nivå, og dermed oppstod ikke en hjertelig broderlighetsfølelse mellom menneskene, en følelse av at forskjeller kan berike fellesskapet. Vi lever i en tid hvor den destruktive nasjonalismene ser ut til å blomstre opp rundt om i flere ulike land som følge av den store flyktningetilstrømningen. I den forbindelse er denne boka en påminnelse om hva som kan skje hvis vi ikke kan skape et samfunn med både samhold og mangfold. Et samfunn med en dypere forståelse av at vi alle er mennesker.