Sosiale entreprenører kjennetegnes ofte ved at de er ildsjeler som drives av en indignasjon eller frustrasjon innen enten et sosialt, – helse- eller miljømessig område. Disse entreprenørene er ikke bare fornøyde med å være frustrerte, – de tar et aktivt ansvar i forhold til å løse en problemstilling. De finner nye løsninger på kjente problemstillinger eller finner på helt nye og innovative metoder som kan være et supplement til en eksisterende velferdsløsning. Alt sammen innenfor rammene av markedets vilkår.

Center for Socialøkonomi er det det nasjonale kunnskapssenteret for Socialøkonomi i Danmark. Vi gir og formidler rådgivning om å etablere, drive og utvikle sosialøkonomiske virksomheter. Vi hjelper etablerere med å vurdere om ideen deres egner seg for forretningsdrift. Vi gir veiledning i hvordan entreprenøren utarbeider en forretningsplan, analyserer ulike forretningsmodeller, gjør oppmerksom på hvilke selskapsformer som eksisterer, kartlegger eventuelle samarbeidspartnere og ruster etablererne i det hele tatt til å komme så godt og profesjonelt i gang med sin forretningsidé som mulig. Det kan være fort gjort å fortape seg i idealismen, og vi bistår med å holde fokus på forretningsdriften og på den måten gjøre en reell forskjell for målgruppen.

Tendenser innen sosialt entreprenørskap

Uansett hvor man ser seg om i verden, tegner det seg et bilde av at sosialt entreprenørskap og sosialøkonomiske virksomheter fyller en stadig større del av det bildet som handler om virksomhetsdrift på en ny måte. Sosiale entreprenører samles i nettverk og organisasjoner og deler en felles holdning til det å drive en virksomhet med andre formål enn kun profitt til eierne. Denne tendensen er i ferd med å spre seg, og påpekes for eksempel også av Harvard professor Michael Porter, som har uttalt: „at fremtiden tilhører de bedriftene som tenker i shared value og ikke share value, altså ikke skaper profitt på samfunnets bekostning“. Det gamle paradigmet det som er gunstig for bedriftene, er også gunstig for samfunnet, snus nå på hodet. Michael Porter mener at vi alle må begynne å tenke motsatt, – det som er gunstig for samfunnet er også gunstig for bedriftene.

Likheter og forskjeller

Sosiale entreprenører og sosialøkonomiske virksomheter ligner på mange måter alle andre virksomheter. Men der hvor inntjening og overskudd er det overordnede målet for en tradisjonell virksomhet, er det for en sosialøkonomisk virksomhet et middel til å styrke deres sosiale, helsemessige eller miljømessige engasjement på. Jo større overskudd en sosialøkonomisk virksomhet kan generere, jo mer kan den gjøre for den målgruppen den retter seg mot. Og misforstå endelig ikke, – selv om ønsket er å drive en sosialøkonomisk bedrift, må man stadig ha fokus på å bygge opp en sunn og profesjonell drift. Om man spør bedriftsledere i sosialøkonomiske virksomheter om hva man må ha fokus på i hverdagen, vil de fleste svare at det handler om daglig drift og utvikling av bedriften. De må hele tiden sørge for at virksomheten drives godt og utvikler seg i en retning hvor det kan arbeides for formålet virksomheten ble etablert for å løse. I hverdagen har altså en sosialøkonomisk virksomhet de samme utfordringene som en tradisjonell virksomhet. Man må hele tiden arbeide målrettet for å utvikle produkter, finne nye avsetningsmuligheter, rekruttere de beste medarbeiderne og i tillegg skal man arbeide for formålet.

Sosiale entreprenørers utfordringer

De daglige utfordringene for en sosial entreprenør er mange og allsidige. Overordnet er det flere problemstillinger en sosial etablerer blir stilt overfor:

• Å få virksomhetens formål omsatt til en bærekraftig forretningsmodell
• Å skaffe finansiering til start av virksomheten – som jo ikke arbeider for den tradisjonelle forståelsen av lønnsomhet.
• Å følge med i den politiske debatten som kan være med på å endre forretningsgrunnlaget
• Å skape en infrastruktur i virksomheten som sikrer at alle mål nås
• Å utvikle seg fra å være entreprenør og idealist til å være en bedriftsleder

Det stiller store krav til ildsjelene som står bak de sosialøkonomiske virksomhetene. Ikke bare må de ha hjertet og idealismen på riktig plass, men de må også kunne utvikle seg til å bli en fullblods forretningsmann eller –kvinne. De må kunne erkjenne at det er mye de ikke vet nok om, og at de derfor er nødt til å få flere med på ideen, om den skal kunne settes ut i livet. For noen entreprenører tar det litt tid å erkjenne at deres egne erfaringer og kompetanse ikke er tilstrekkelig til både å starte en bedrift og til å drive en virksomhet som er i gang. Det betyr at det allerede fra begynnelsen av må tenkes over hvordan rollefordelingen i virksomheten skal være. En god modell er et makkerpar med en idéskaper og en som trekker i den andre retningen og sørger for at ideene kan gjennomføres.

Paradigmeskifte

Etterdønningene etter finanskrisen har satt tankene i gang både her i Danmark og i andre land. Kan man drive virksomhet på andre premisser og med annet output? Kan Milton Friedmans oppfatning av at the business of business is business utfordres og føre til nye typer bedrifter? I Danmark ses sosialt entreprenørskap på som en mulighet for å bidra til at velferdssamfunnet består. I andre land, særlig USA, ser man det som en mulighet til å transformere samfunnet og endre den tradisjonelle tankegangen om hvordan man blant annet kan løse problemene med sosiale ulikheter. Uansett hvilken anskuelse man legger for dagen, er det et område i vekst. Sosialt entreprenørskap kan være en brekkstang for noen av fremtidens utfordringer.