AmazonasSelva er en dansk forening som støtter arbeidet i Brasil for å beskytte og gjenskape skog og trær som en del av et fruktbart jordbruksland og for å sikre både det lokale og globale klima. Utslipp av klimagasser på grunn av skogfelling bidrar med 20–25 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser. Men disse utslippene er i stor grad konsentrert i de landene hvor det felles store skogområder, som i Brasil.

AmazonasSelva arbeider tett sammen med agronom Manfred Osterroht, som er leder av et team av jordbrukskonsulenter. Teamet arbeider med å utvikle prosjekter for å nyplante trær og skog i avskogede områder, som slik kan få et mer stabilt lokalklima og bedre jordens fruktbarhet.

En nasjonal kampanje for bærekraftig treplanting

I Brasil har man mistet 40 prosent av de opprinnelige skogområdene. Av de tidligere enorme skogene i den atlantiske sonen er mindre enn 10 prosent igjen, og man har allerede felt 20 prosent av verdens største skog, Amazonas. Manfred Osterroth mener at med tapet av skog har Brasil mistet sitt klimaanker. – Uten skoger er vi utsatt for følgevirkningene av stormer, kraftige regnskyll og langvarige tørkeperioder, for ikke å snakke om det stigende antallet tornadoer. Vi trenger besluttsomhet og mot for å ta opp klimautfordringene. Vårt mål er å skape den gnisten som vil føre til handling på nasjonalt plan, sier Osterroth.

Toppen av isfjellet

Oversvømmelser i den fjellrike omegnen rundt Rio de Janeiro i 2011 viste enda en gang at avskogede områder ikke kan regulere eller ta unna effektene av regn. Andre områder har også fått altfor mye regn i 2011, for eksempel i visse deler av Santa Catarina og Minais Gerais. Samtidig har det vært usedvanlige tørkeperioder i det nordvestlige Rio Grande de Sul og Amazonas. På samme tid utvides jordbruksområdene i Brasil for å øke inntjeningen.

Etter fem tiår med konstant skogrydning er nesten hele landet i perioder utsatt for statig større katastrofer. Regjeringen, mediene og befolkningen i Brasil fokuserer utelukkende på konsekvensene av endringene i nedbøren. Det er som om ubalansen i klimaet er en del av skjebnen og ikke har noen historiske årsaker, som kan endres i fremtiden.

Regjeringen og flere NGO’er fokuserer på studier og bevaring av den skogen som er igjen. Internasjonalt satser man på at milliardstore tilskudd skal stoppe avskogningen. Det ser likevel ut til å ha lange utsikter. For eksempel har den norske staten bevilget et milliardbeløp til beskyttelse av brasiliansk Amazonas, men har nå i flere år forhandlet med den brasilianske regjeringen om hvordan pengene skal anvendes til skogbevaring. I mellomtiden stiger omkostningene for samfunnet og antall ofre fortsatt, noe som viser at bevaring av eksisterende skog ikke er tilstrekkelig.

Den nåværende tankegangen er at jordbruksområder per definisjon skal være ryddet for skog for å kunne være produktive. Bevaringsområder for skog er per definisjon ikke produktive. Det gjøres svært lite, om noe i det hele tatt, for å gjenplante trær i deler av de enorme jordbruksområdene som allerede dekker rundt 30 prosent av landet. Som om intet kunne endres i dette absurde, bipolare perspektivet.

Etter Manfred Osterroth og hans teams mening bør man bringe trærne tilbake til jordbruksområdene. Dette kan gjøres uten å bryte inn i de prosessene som gir matvarer og andre jordbruksprodukter. Man bør også utvikle og utvide områdene med bærekraftig skogbruk (agro-forestry), som i særlig grad kan gi småbøndene bedre økonomi og gjøre dem bærekraftige både sosialt og miljømessig.

Hva må gjøres og hva er fordelene?

De mange klimatiske problemene kan bidra til å endre samfunnets holdning til trær og skog. Manfred Osterroths team vil sammen med lokale myndigheter og bønder utvikle og vise eksempler på de fordelene som byområder og små og store jordbruk oppnår når de gjenetablerer trær og skog.

Planen er å endre dyrkningssystemene så vel som det bymessige landskapet ved hjelp av omfattende plantning av trær. De har allerede utviklet de metodene som forvandler et dyrket jorde til et langt mer produktivt område med jord- og skogbruk.

Det er utallige fordeler ved delvis treplantning av gresskledde enger, som for eksempel bedre produktivitet og kvalitet av gressfôr samt bedre levevilkår for kveget. Hva angår flerårige avlinger slik som kaffe, kakao, frukt, osv. øker og stabiliserer innplanting av de riktige trærne produksjonen. Skogdrift på sårbare områder langs elvebredder og på fjell- og åssider forbedrer mikroklimaet. Disse områdene kan langsomt frigi det nødvendige vannet til dyrkning av jorden.

Ved dyrkning av soya, korn, sukkerrør og andre avlinger er integrasjonen av en matrise av biodiverse beplantinger og vindfang meget positiv og står ikke i veien for drift med maskiner. Dessuten er det indirekte fordeler med hensyn til bedre vann-husholdning, lavere CO2-utslipp og klimaregulering, som gir konkrete, lokale og globale fordeler og er et sikkert alternativ for kommende generasjoner.

Manfred Osterroth mener at vi stadig har mulighet for å snu den nåværende situasjonen, men den negative utviklingen skjer raskt. – Prosjektet Gjenplantning av Trær gir oss muligheten til å handle på vegne av det landet som er gitt oss på våre egne vegne og for våre barn og barnebarn. De klimakatastrofene vi har vært vitner til de siste fem årene, kan unngås i fremtiden hvi vi tar opp kampen mot årsakene, hevder han.

Manfred Osterroth og hans team har i mange år arbeidet med å trene grupper av mindre jordbruk i økologiske dyrkningsmetoder og gjenplantning av trær. De har også utarbeidet undervisningsmateriale slik at de kan utdanne flere som kan være rådgivere. Nå ønsker de å finne et større område hvor både det offentlige, lokalsamfunnet og jordbrukerne arbeider sammen om å utvikle et bærekraftig landskap.

Du kan lese mer om prosjektet på www.amazonasselva.dk . Små og større beløp til støtte for arbeidet mottas med takk. Hvis du ellers har spørsmål eller forslag kan du skrive til biolog Klaus Sall, som er styreformann i AmazonasSelva.

Note: Artikkelen er delvis basert på en artikkel av Manfred Osterroht, og er oversatt av Tove Ambjørn Knudsen.