Nr. 2022/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kommentar

Ta vare på naturen!

JUDITH HAZES

Publisert: 20/03/2022

Judith Hazes minner oss om at vi ikke må ta våre naturområder som en selvfølge. Når naturen er borte, kan den ikke kjøpes tilbake for penger.

Judith Hazes

Jeg blir så oppgitt! Når jeg ser tilbake på min oppvekst vest i Nederland og sammenligner det med de siste 22 årene jeg har bodd i Norge, ser jeg at jeg fremdeles setter en annen verdi på, og ser med andre øyne på «Den norske naturen» enn en del nordmenn gjør – de som tar den for gitt.

Jeg råder dem til å bosette seg i den delen av Nederland som jeg vokste opp i, uten nærskog, og kun med noen få små trær langs kanalen, som må kjempe for sin plass mot fortau, asfalt og murstein. I tillegg ta tester som dokumenterer hvordan helsen deres endres – til det negative – selvfølgelig.

Å besøke Nederland er noe helt annet enn å bo der, det kan jeg love! Man kan ikke få kjøpt tilbake naturområder med penger. Verken natur eller helse. Den eneste veien å gå er å få på plass lover som beskytter naturen – og såpass høye straffer når de brytes at folk betenker seg på å ta seg til rette.

Jeg prøver å ta vare på et eiketre i gaten jeg bor – og for første gang har jeg satt meg inn i tilgjengelig dokumentasjon og ser en god del mangler, som burde ha vært på plass. Samarbeid med arborist må skje allerede før byggetegningene lages for å få tilpasset bebyggelsen til naturen, ikke omvendt! De som kjøper de nye boligene, får aldri sett hvor mye natur som har blitt ødelagt – og de vil neppe like det hvis de hadde visst og sett ødeleggelsene på forhånd. Vi trenger et verdiskift som forankres i lovverket, og vi trenger samarbeid mellom ulike parter, samt nye måter å bygge på, som inkluderer naturen som en uerstattelig verdi.

Hvorfor er det kun eiketrær med en viss omkrets som er fredet? De dør jo en gang de også. Hvor blir det av deres etterfølgere hvis de hogges ned før de har nådd å få status som fredet? Utbyggere burde også hatt personlig interesse i å levere prosjekter som ivaretar naturen, og at det er det som gir status, ikke kun at inntekt gir status.

Vi kan ikke få til endringer uten samarbeid. Heller ikke uten endringer i lovverket. Og i hvert fall ikke uten å endre syn på hva som gir oss verdi i våre liv. «Den enes (naturens) død, den annens brød»: Hvordan kan det være lov i det hele tatt?